– Vil dyrke håpet

Det viktigste med Besteforeldrenes klimaaksjon ligger i selve navnet, mener prest og forfatter Kjell Arne Norum. Her om dagen ble han medlem nr. 5414, og er glad for å stille opp for dem som skal arve jorda etter oss. Han er verken optimist eller pessimist. Men håpefull. «Håpet er nesten like viktig som livet – uten håp når vi aldri våre mål.»

– Fortell litt mer om Kjell Arne Norum, hvem er han og hvor i livet er han nå?
– Jeg er en pensjonert prest som har arbeidet mange steder rundt i Norges land, og som nå bor og trives i Drammen. Jeg tar fortsatt på meg en del presteoppgaver. Ikke minst reiser jeg rundt og holder foredrag om temaet på boken min: «Gud og miljøet. Hva sier Bibelen?» Skjønt nå er det av naturlige grunner ikke så lett å arrangere møter.

– Dette er noe som har opptatt deg lenge?
– Ja, miljøvern er noe som jeg har hatt med i min forkynnelse i mer enn tretti år. For å si det enkelt: Jeg tror jo at Gud har skapt verden, og det er ikke pent å ødelegge noe som en annen har laget!
– Jeg så at det manglet en enkel og bred framstilling av alt det stoffet i Bibelen som er relevant for miljøvern. Og så begynte jeg på boken for å fylle dette hullet. Det viste seg at det var enda mer å skrive om enn jeg trodde! I tillegg til bibelstoffet la jeg inn et rent miljøfaglig kapittel om hvordan det står til med kloden vår.

– Hvorfor er du blitt med i Besteforeldreaksjonen, og hva tenker du er viktig med en slik organisasjon?
– Jeg ble vervet! Jeg tenker at det viktigste med Besteforeldreaksjonen ligger i selve navnet. Vi må stille opp for dem som skal overta jorden etter oss. I Norge er det gammel tradisjon at en bonde skulle overlate gården i litt bedre stand til neste generasjon enn den var da han fikk den selv.

Mange ting er mye bedre nå enn det var før. Men når det gjelder selve jorden vi bor på, må vi si med sorg at vi leverer den fra oss i dårligere stand enn vi fikk den. Det må vi arbeide for å snu. Egentlig kunne det like gjerne hete Tipptipptippoldeforeldrenes klimaaksjon. Hvis vi skal tenke etisk, må vi øve oss på å tenke lenger enn til det som ligger nærmest i geografien og nærmest i tiden. Nå vet vi at det vi gjør, har konsekvenser for hele jorden, og for all overskuelig framtid.

– Er det en plikt å være optimist og tro at vi skal finne en god løsning på klimaproblemene?
– Jeg tenker at all god innsats hjelper. Jeg har sans for noe som Vaclav Havel sa i sin tid: «Jeg er ikke optimist. For jeg tror ikke alt vil gå bra. Men jeg er heller ikke pessimist, og jeg tror ikke alt vil gå galt. Jeg er håpefull. Håpet er nesten like viktig som livet – uten håp når vi aldri våre mål.»

– Og så istemmer jeg et fyndig slagord som ble lansert av biskop Odd Bondevik: «Det haster – det koster – det nytter!»