Verden er inne i noen svært alvorlige kriser, både når det gjelder klima og biologisk mangfold. En hovedårsak er veitrafikken, med sitt enorme forbruk av fossilt brensel. I Norge har vi svart på utfordringene med å lage verdens mest ambisiøse elbil-politikk. Men er dét godt nok? Eller lager vi oss myter om teknologisk miljøvennlighet og bærekraft?
Tvilsomme forutsetninger
Vi har sett nærmere på forutsetningene for den norske elbilpolitikken og andre sider ved samferdselspolitikken. Vår påstand er at denne ikke er så faktabasert som man kan få inntrykk av. Den hviler på en rekke tvilsomme påstander, som ofte ikke er uttalte, men ikke mindre styrende av den grunn. Overdreven teknologioptimisme er det mest åpenbare, men også at man ser bort fra mange av bilismens problemer – som ikke bare har så mye med framdriftsformen å gjøre.
Vi er helt enige i at elbiler i størst mulig grad må erstatte fossilbiler. Men elbiler bruker fortsatt store mengder energi, utnytter store mengder ikke-fornybare ressurser, tar like mye plass som andre biler, og produserer like mye svevestøv og mikroplast. Importert biodrivstoff, som Norge også satser stort på for å få ned utslippene, truer regnskog og konkurrerer med matproduksjon. Skal avansert biodrivstoff produseres fra nordisk skog, er det klimanøytralt bare i et meget langsiktig perspektiv.
Og hva med all den nye, fornybare elektrisiteten som trengs, hvis vi skal fortsette med å bygge motorveier, utvide flyplasser og stimulere til en stadig økende trafikk? Hvor skal vi få denne elkrafta fra, og til hvilken miljøkostnad?
Gå til artikkelen: Ni myter om samferdsel, klima og miljø