De fleste norske husstander har «smarte strømmålere». Hvordan kan det da ha seg at vi utnytter strømnettet så lite smart? Teknologien kan få forbruket ned, og gi gevinst for både forbrukeren og samfunnet, mener Even Bakke. I stedet har vi i Norge et strømmarked som er uoversiktlig, og i praksis umulig for de fleste å følge med på.
Even Bakke er tidligere mangeårig kraft- og miljøansvarlig ingeniør i ABB. Han rister på hodet over det norske strømmarkedet. – Når vi vet at all energiproduksjon er en stor miljøbelastning, må vi selvfølgelig etterstrebe en måte å distribuere strømmen på som gjør det enkelt for sluttbrukeren å styre sitt eget forbruk og samtidig få ned utgiftene. I Norge har man gjort dette vanskelig for folk. Det er dessverre noen som tjener penger på at det er slik.
– Hvorfor kan ikke forbrukeren få laget en avtale med en betydelig prisrabatt fra nettselskapet når varmtvannsberederen og den elektriske varmen av vann og rom i blir slått av i korte perioder? For eksempel 15 eller 30 minutter under høybelastningsperiodene på strømnettet om morgen og om kvelden. Avbruddet vil knapt kunne merkes hos forbrukeren. Men dette vil spare betydelig strømproduksjon og ikke minst nettkapasitet under de høye belastningsperiodene.
– Det viser seg også at hvis et borettslag (som vi bor i) installerer solceller på taket, så må de allikevel betale nettleie og avgifter til staten (Aftenposten 17.03.2021). Overskuddsstrømmen kan selges til lokalnettet, men da sikkert med en betydelig rabatt. Dette er jo helt merkelig når man vet at om noen få år vil Norge ikke lenger ha et overskudd av strømproduksjon. Jeg har en mistanke om at verken strømprodusentene, distributørene eller staten er interesserte i sparing, fordi de alle vil få reduserte inntekter. Men dette må jo være i samfunnets interesse. Her trengs det en skikkelig opprydding og modernisering!
Gjør det enkelt, så blir det strømsparing
Even Bakke, medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon
Jeg etterlyste i DN 12. februar tiltak for å redusere toppforbruk av strøm. Det er særlig aktuelt i nå, med rekordhøye strømpriser. Gunnar Løvås fra Statnett svarer 17. februar. Han forteller, som meg, at «smarte» målere nå er på plass i de fleste hjem. Derimot mangler regelverk og spareavtaler. Når kommer de? Hvorfor utvikles ikke en brukervennlig nasjonal «app» som gjelder for alle nettselskaper? Hvor har det blitt av wattmåleren, så folk kan følge med og slå av og på morgen og kveld?
Pilotstudier pågår, forteller Løvås. Hva om å studere hva andre land gjør?
Norge bør lett kunne redusere sitt toppforbruk med 20 prosent ved å starte smarte og enkle døgnpriser. Det kan være en meget enkel affære. Et eksempel fra Zürich i Sveits:
- Typisk dagpris fra klokken 06 til 22 mandag til søndag 2,23 kr/kWh. Nattpris (klokken 22 til 06) og søndag: 1,28 kr/kWh altså halv pris om nettene og søndag.
- En typisk pris til forbruker i Norge er 1,23 kroner/kWh (omtrent som nattraten i Sveits).
Resultatet er at i Sveits blir vann varmet om natten, vaskemaskiner kjøres og elbiler blir ladet. Det er basert på enkle tidsmålere på strømkretsene. Dette har vært på plass i Sveits de siste 30 årene.
Nettleien i Norge er den høyeste i Europa, typisk 40 prosent av regningen. Norge har cirka 124 nettselskaper som selger strøm til brukerne. 51 av disse har færre enn 7000 kunder! Nettselskapene er ikke interesserte i at vi sparer, det betyr mindre inntekter for dem. Når vil Statnett, myndigheter og Stortinget sørge for at norske hjem får enkel og oversiktlig hjelp til lønnsom strømsparing?
Dette vil føre til nødvendig sammenslåing av nettselskaper og gl videre sparing for alle som bruker strøm, spesielt under perioder med høye strømpriser som nå.