Kjære politiker –

Politikere er bare mennesker, mener Ruth Baumberger. Derfor sender hun dem noen ord av og til. «Kjære ledere, tiden er kort, utfordringene mange, dere må lede», skrev hun nylig i brev til miljøministeren. – Jeg venter ikke det perfekte, sier hun. Jeg har ikke selv alltid levd med bærekraftstanken i fokus. Men nå er dette et mål og på høy tid.

Tidlig miljøbevisst
Ruth Baumberger bor i Follo, men vokste opp i en industriby utenfor Zürich i Sveits, forteller hun. Noen få mil fra der det første atomkraftverket i landet ble bygd i 1969. – Jeg var den gang 14 år, mine tre søsken noen år eldre. Atomkraftverk (det ble etter hvert fem av dem), energispørsmål og liknende tema var ofte diskusjonstema rundt middagsbordet hjemme, og det var vel der kimen til min interesse for klimaspørsmål ble lagt.

– Far var, til tross for sitt yrke som ingeniør, meget skeptisk til teknologioptimisme, og mante heller til redusert forbruk og gjenbruk, også som forbilde for oss i hverdagslivet. På søndagsturer i skogen utenfor byen og på turer i fjellet om sommeren lærte vi å ferdes uten å sette spor. Av hensyn til klimaet kvittet han seg med bilen allerede i 1984, og brukte deretter kun offentlig transport.

– I motsetning til mine søsken som tok høyere utdanning tok jeg landbruksskolen og jobbet som gårdsarbeider både i Sveits, Danmark og etter hvert Norge. Da et småbruk ble til salgs i kommunen der mannen min og jeg jobbet som hhv landbruksvikar og avløser, tok vi sjansen og kjøpte stedet. I dag drives småbruket av neste generasjon og jeg bor i kårbolig, er nylig pensjonert, har tre barn og fem barnebarn.

Lese- og skrivegruppe
Sammen med tre naboer dannet Ruth for noen år siden en lesegruppe der de også deler smarte tips for et mer bærekraftig hverdagsliv. – Den siste boka vi leste sammen var Dag O. Hessens Verden på vippepunktet. Miljøspørsmål opptar gruppa mer og mer, og vi har skrevet litt til både aviser og enkelte politikere, sammen eller hver for oss. Hvor mye det hjelper er jeg usikker på, men jeg er nødt til å tro på det for min egen del. Å skrive brev og innlegg er noe jeg har muligheten til, spesielt i disse tider hvor det er vanskelig å delta i noen fysiske aksjoner. Det hjelper mot avmaktsfølelsen som kan komme over en.

«Summen av verdens utslipp er summen av enkeltindividers forbruk.» (Dag O. Hessen)

Kjære klima- og miljøminister, kjære medlemmer av regjeringen, både nåværende og fremtidige politikere!

På samme måte som helseministeren og regjeringen hittil har ledet oss trygt gjennom pandemien, trenger vi å bli ledet gjennom klimakrisen med målet om maks oppvarming til 1,5-2°C, i tråd med Parisavtalen, som vi har forpliktet oss til. Jo lenger vi venter, jo større blir utslippene, naturødeleggelsene og de unges sinne og framtidsangst.

I tillegg til en mer ambisiøs og målbar klimaplan trenger dere å ha med hele folket. Nettopp fordi summen av verdens utslipp er summen av enkeltindividers forbruk.

Årlig utslipp per innbygger i Norge (2018)                           10,1 tonn CO₂e
For å oppnå Parisavtalens mål, per innb. og år, maks           1,0 tonn CO₂e
Innen 2050 må altså hver av oss kutte ned med minst         9,1 tonn CO₂e

Dere må tørre å formidle denne realiteten. Få av oss er klar over dette og hva det betyr for forbruksmønsteret vårt framover.

Kjære ledere, tiden er kort, utfordringene mange, dere må lede, informere oss om slike fakta og gi oss verktøy på samme måte som dere har gjort gjennom pandemien.

Å nå Parisavtalens mål krever solidaritet og dugnadsarbeid.

Hilsen Ruth Baumberger, bestemor