Slik stemte de

Undersøkelser viser at klima er blant sakene velgerne vil legge vekt på når vi kommer til 13. september. Derfor ser vi også at partiene er flinke til å reklamere for alt det «grønne» de ønsker å satse på, enten det gjelder CO₂-avgifter eller elbiler eller jernbane. Men hvordan har de stemt når klimarelaterte saker har vært til behandling i Stortinget?

Liv og lære
Som vi vet kan det i politikken være et stykke vei mellom liv og lære. Tabellen under er utarbeidet av Alf Engdal og Ola Dimmen, i samband med rapporten de har laget for Besteforeldrenes klimaaksjon: «Norsk klimapolitikk – fortid og framtid. Klimapolitisk status for Norge 2020.»

Norge har hatt ambisiøse klimamål helt siden 1989, men aldri vært i nærheten av å nå egne klimapolitiske målsettinger. Norske utslipp går for lite ned, og vi satser for lite på omstilling av arbeidsplasser, økonomi og samferdsel. «Når datoen nærmer seg og vi ser at det blir vanskelig, slutter vi å snakke om dette målet, og setter i stedet nye mål enda lenger fram. Slik har vi bedratt oss selv flere ganger.» (Jens Stoltenberg, Min historie, 2016) Samtidig deles det stadig ut nye oljelisenser i sårbare områder i Arktis, og det er et stort politisk flertall for å videreføre dagens skatteregime og støtteordninger for oljenæringa. Dessuten viser det seg ofte at hensynet til politiske allianser blir viktigere enn den enkelte sak. Små regjeringspartier stemmer med de store. Summen av enkeltsaker ender opp som en politisk linje der klima og miljø blir taperen, og etablerte interesser trekker det lengste strå.

Voteringer i Stortinget knyttet til noen av de klimarelaterte sakene som har vært til behandling i perioden 2014–2020. Se samme tabell med referanser HER.