På initiativ fra bl.a. region Värmland arbeides det for hurtigtogforbindelse Oslo–Stockholm. Prosjektet vil kunne overta mye av flytransporten mellom hovedstedene, og er støttet av Viken fylke. Utbyggingen kan sannsynligvis privatfinansieres, uten å belaste samferdselsbudsjettet. Kan det likevel strande, i møte med utredningskverna på norsk side?
Svein Skartsæterhagen er pensjonert jernbaneplanlegger, og har omtalt prosjektet i samferdsels-heftet fra Besteforeldrenes klimaaksjon. Mange gode planer er blitt trenert eller malt i stykker i utredningskverna, sier han. – Saken er at det etter krigen aldri har vært flertall på Stortinget for nye landsdekkende jernbaneutbygginger, selv om Nordlandsbanen til slutt ble fullført, med lav standard. Det vi i stedet har fått, er en strøm av nye utredninger – slik at mindretallet av jernbanetilhengere kan få et bein å tygge på, uten at noe skjer «on the ground». Det er tydelig at de samme mekanismene er begynt å gjøre seg gjeldende for Oslo–Stockholm. Det er et faresignal. Men jeg håper – og tror vel også – at mønsteret kan brytes denne gangen. For dette er et prosjekt som virkelig trengs, og som kan realiseres ganske raskt.
Dagsavisen 30.03.2021
Oslo–Stockholm 2.55 AB – svensk selskap som arbeider for høghastighetsbane mellom de to hovedstedene – jubler over at Stortinget har gitt regjeringen «i uppdrag att påbörja arbetet med att undersöka linjeval och ekonomiska förutsättningar för en modern järnvägsförbindelse».
Dette er et godt miljø- og klimaprosjekt. Men hvis våre svenske venner hadde kjent til hvordan vi pleier å planlegge jernbane i Norge, hadde de kanskje vært mer forbeholdne. Noen fakta:
- Våren 2018 ble det fremmet forslag om en KVU for den norske delen av ny togstrekning Oslo–Stockholm. Men flertallet på Stortinget henviste til KVU for Kongsvingerbanen, og at spørsmålet skulle behandles der.
- De som jobbet med denne KVU’en syntes ny bane til Sverige ikke passet inn. I den endelige rapport (høsten 2020) sto det bare at Oslo–Stockholm burde vurderes i en egen utredning. Altså 3 år tapt.
- I 2021 forelå det på nytt et forslag (fra SV) om KVU for ny togstrekning Oslo–Stockholm. Men flertallet ville ha en enklere utredning først, en såkalt mulighetsstudie. Denne tar nok et par år.
- Om 2–3 år blir det da kanskje startet en KVU som også vil ta noen år. Så er det høring og kvalitetssikring, ca. et år, før det kan bli noe vedtak, og før arbeidet med reguleringsplaner kan starte.
Og det er selvfølgelig mulig å legge inn enda flere utredningstrinn og utsettelser, f.eks. fordi det har gått så lang tid slik at forutsetningene er endret, osv. Jamfør Ringeriksbanen, der man har drevet dette spillet i mange årtier.
Stakkars svensker. De skulle bare visst. Å trenere jernbaneplaner er en norsk paradegrein. «Det er utrolig hva man ikke kan, når man av ærlig vilje ikke prøver.» (Piet Hein) Hadde det bare gjaldt en ny motorvei!
Og likevel: Siden ny bane Oslo–Stockholm faktisk er tenkt som et prosjekt uten bruk av offentlige midler, trodde vi flertallet kanskje ville være interessert i å få opp farten? Denne ene gangen? Please!
Jeg husker på 90 tallet da man kunne sette seg på natttoget i København og våkne opp i Oslo. Tok denne turen mange ganger. Men plutselig ble det slutt på den strekning, et tilbakesteg for persontransport!
Ja Birthe, det toget tok også jeg ofte. Å komme på toget på Oslo S når det skulle gå ca 23 på kvelden var en opplevelse. Alltid fullt og trivelig. Det var rart at det eneste toget som var fullt vær kveld ble nedlagt!
Nattog Oslo-Stockholm benyttet jeg meg ofte av på 70/80-tallet. Gå og legge seg sentralt i Oslo og våkne sentralt i Stockholm, uthvilt og opplagt til møter eller hva det måtte være.Det er flaut at Norge ikke er mer samarbeidsvillig til å få hurtigtog mellom våre hovedsteder. Det hadde spart både miljø/klima og tid for de reisende.