Transport er vår nest største utslippskilde. En troverdig klimapolitikk må ta tak i hovedproblemet, som er den sterke økning i transportvolumet. Det er utgangspunktet når Besteforeldrenes arbeidsgruppe for stortingsvalget har sett nærmere på partiprogrammene. Det er ikke nok å sette seg høye mål og regne med at teknologien fikser resten.
Partienes standpunkter til 10 utvalgte spørsmål, hentet fra utkastene til program 2021-2025.
En grønnere infrastruktur
Fra 1990 er utslippene fra veitrafikken gått opp med 15 %. De siste årene har vi sett en liten nedgang, grunnet 1) flere elbiler, 2) økt bruk av biodrivstoff. Nesten alle partier har ambisiøse mål for videre utslippskutt. Dette er i all hovedsak basert på forventninger om forsterking av eksisterende tiltak med videre innfasing av el- og biodrift for biler, fly og skip.
Nesten all partier legger til grunn at biodrivstoff er klimanøytralt. Nesten ingen er opptatt av globale utslipp og andre miljøproblemer knyttet til importert biodrivstoff eller produksjon av elbiler. Nesten ingen spør seg heller hvor all den nye elektrisiteten skal komme fra, til alle elbiler, elfly og elbåter.
Det ensidige fokus på elektrisk og fornybart kan bidra til å legitimere videre vekst i bilbruken og veitrafikken. Dette ser vi i flere partiprogram. BKA er enig i at elbilen må erstatte fossilbilen. Men det fører galt av sted når dette blir det primære, nærmest altoverskyggende tiltak man satser på. Det viktigste bør være:
- Redusere transportbehovet.
- Redusere biltrafikk, og dermed overføre transport til kollektivtrafikk, sykkel og gange.
- Flytte mest mulig transport fra veg og fly til skinnegående transport.
Lavere økologisk fotavtrykk
Jernbanen er det overlegent mest energi-, areal- og ressurseffektive alternativ, med minst forurensing av luft, jord og vann. Se: Samferdsel for framtida. En gitt energimengde gir mange ganger så stor transportmengde når vi bruker tog i stedet for bil og fly. En motorvei må være 10 ganger så bred som et dobbeltspor for å ha samme transportkapasitet. Bybaner/lettbaner er den mest miljøvennlige løsning for persontransporten i byene.
Pris kan være avgjørende for utviklinga. Det må alltid være billigere å velge jernbane foran de energikrevende og forurensende alternativene. En progressiv karbonavgiftspolitikk på vegne av miljø og klima vil vri valget av transportform bort fra fly- og veitransport til jernbanetransport, og skape nye markeder for nye baneløsninger.
Kommentarer til de enkelte partiprogrammer:
Kommentar Høyre: Høyre vurderer å bruke Nye Veier-modellen ved utbygging av jernbaneprosjekter; dette kan være en god idé. Det mest påfallende er ellers manglende vilje til prioritering. Er det noe Høyre ikke vil gjøre innen samferdsel, av det vi har gjort før? Nei, ikke så vidt vi kan se. Alle problemer knyttet til økende veitransport, flyreising, osv. skal løses med ny teknologi. Begrepet «utslippsfri» brukes velment og ukritisk. Det settes ingen spørsmål ved biodrivstoff. Heller ikke ved tilgangen på ny elektrisk kraft. Formuleringen «Vi vil bygge mer og bedre vei, men sørge for at bilene som kjører på denne veien er utslippsfrie», tyder på at man er klar over at veibygging og arealbruken er et miljøproblem, men at man velger å se bort fra det. Vernetanken virker å stå svakt. I programmets 76 sider er ordet «verdikonservativ» ikke brukt én gang.
Kommentar SV: Fortjener honnør for vilje til å prioritere. De har klare standpunkter for jernbane og mot flere motorveier, og vil redusere privatbilismen. Et viktig krav fra SV er bedre samfunnsøkonomiske modeller, der klimagassutslipp og nedbygging av natur og dyrka mark tillegges større vekt enn de gjør i dag. Partiet poengterer at de går for miljøløsninger som «vi vet virker nå, og det vi har nok kunnskap om». Målsetningene «90 % reduksjon i klimagassutslipp fra vegtransport og 70 % fra tungtransport innen 2030» virker derfor overoptimistiske. I likhet med de fleste andre partier ser SV tilsynelatende bort fra at elbiler har globale utslipp ved produksjon. Det er overraskende at et parti med SVs profil ikke er mer opptatt av natur- og miljøskader fra importert biodrivstoff basert på bl.a. palmeolje.
Kommentar MDG: Utmerker seg med prinsipiell tenking, vilje til å prioritere, og klare og greie standpunkter for energi- og arealsparing og mot forurensing og andre miljøskader fra transportsektoren. Ingen partier legger større vekt på bevaring av både natur og matjord. Skal ha honnør for konkrete, gode forslag til utbygging av jernbanen. Stort pluss for forslaget om å legge ned Nye Veier, som har vært et redskap for utbygging av overdimensjonerte og kapasitetsøkende motorveier. Vi savner et punkt om satsing på bybaner/lettbaner som alternativ innen kollektivtrafikken i byene. Dette kan ha sammenheng med lite gjennomtenkt bruk av begrepet «utslippsfri», uten å tydeliggjøre at det også innen elektrisk transport finnes mer og mindre gode alternativer, som i ulik grad bruker og forbruker energi og arealer.
Kommentar KrF: Mange gode intensjoner og tilløp til en grønn kursendring i samferdselspolitikken. Problemet er mangel på sammenheng og konsekvens, og troen på elektrifisering av bilparken som det altoverskyggende klima- og miljøtiltak. Det hjelper lite at partiet vil ha «verdens mest miljøvennlige transportsystem», når man samtidig tar for lett på at alle transportmidler krever råvarer, energi og infrastruktur, ofte med store miljø- og klimakonsekvenser. KrF vil bruke «Nye Veier AS for å bygge ut veier raskere og mer effektivt» – i direkte motsetning til ønsket om å prioritere jernbanen. Det overordnede mål om at «veksten i personreiser må komme innenfor kollektiv, sykkel og gange» blir ikke sannsynliggjort av partiets virkemidler. Vi etterlyser bevisst satsing på de transportformene som vi vet sparer energi, natur og ressurser.
Kommentar Sp: Senterpartiet er i sitt program opptatt av mange viktige sider ved samferdselspolitikken, som jernbane, jordvern og forurensing, men er uklar og nølende når det kommer til virkemidler. I matrisen som viser svar på BKAs nøkkelspørsmål ender partiet opp med rekordmange gule felter = «problemstillinga er berørt, men uavklart». Partiet skiller seg ut ved sin offensive jordvernpolitikk, men er ellers lite opptatt av å spare natur. Vi merker oss formuleringa «vil arbeide for» når det gjelder klimamål i samferdselssektoren. Det kan virke edruelig, men også uforpliktende – særlig når partiet går imot økte CO2-avgifter. Teknologioptimismen er påfallende stor, og Sp skiller seg ut ved å ha ekstra stor tro på biodrivstoff fra skogen. Skal ha honnør for å peke på globale miljøskader fra palmeoljebasert drivstoff.
Kommentar Venstre: Venstre er genuint opptatt av miljø, klima og naturvern. Partiet vil sikre sammenhengende naturområder og at utbygging blir kompensert gjennom tilbakeføring av andre områder. Samtidig er partiets samferdselspolitikk karakterisert av mange vage formuleringer, og det har flere steder vært vanskelig å bedømme om våre nøkkelspørsmål skal besvares med «grønt=positivt svar», eller «gult=berørt, men uavklart». Hovedinntrykket er vel at med Venstres politikk vil vi få litt færre motorveier, noe mindre flytransport, noe mer jernbane, og mer satsing på sykkel og gange. Men ingen kursendring av betydning. Som hos de fleste andre partier er teknologioptimismen veldig stor, og kan lett framstå som en erstatning for det som er vanskeligere, å prioritere og velge vekk.
Kommentar Arbeiderpartiet: Ap slår fast at «klima og natur skal være fundament og ramme for alle områdene der vi utvikler politikk». Da blir det påfallende at partiet på våre kontrollspørsmål ender opp med bare «grått=problemstillinga er ikke berørt» og «gult=berørt men uavklart». Vi forstår at et stort styringsparti har mange hensyn å ta, men etterlyser større tydelighet og omstillingsvilje enn vi finner i dette programmet. Det snakkes om «en offensiv jernbanepolitikk for fremtiden», men de konkrete forslagene er forsiktige: For Nord-Norgebanen vil partiet ha en konseptvalgutredning «slik at jernbaneutbygginger i nord kan vurderes ved neste rullering av Nasjonal transportplan». Positivt er at Ap vil bruke det offentliges innkjøpsmakt til omstilling, og at staten skal bidra med 70 prosent av utbyggingskostnadene for kollektivprosjekter i de største byene.
Kommentar FrP: FrP er eneste parti som ikke støtter eller nevner en nasjonal målsetning om utslippskutt innen 2030. Også eneste som åpent henvender seg til klimafornekterne: «uansett hvilken mening man har om klimaspørsmålet …» Ingen er mer opptatt av bilistenes interesser, og partiet er tydelig på sin prioritering av veitrafikken: «Kjernen i fremtidenes infrastruktur vil være et høyhastighetsveinett.» Nullvekstmål skal skrotes; ingen virkemidler skal begrense veitrafikken: «Veiprising, rushtidsavgifter, køprising eller andre betegnelser på skatter og avgifter som har til hensikt å fordyre transport, aksepteres ikke.» Jernbanen er tiltenkt en underordnet rolle, også i godstransporten. FrP går inn for utbygging av Nord-Norgebanen, men først etter en ny utredning som vil innebære en ny utsettelse.
Kommentar Rødt: Rødt er et parti som i «grønnhet» konkurrerer med MDG: «Et samfunn med lavere utslipp av klimagasser og som stanser tap av naturmangfold og matjord har ikke nytte av mer motorveier, større flyplasser og andre investeringer som øker trafikken.» De vil ha jernbane og sjøtransport, og er tydelige også i valget av virkemidler som skattefradrag for arbeidsreiser med kollektivtrafikk, billige månedskort til ungdom og trafikkregulerende tiltak «som det ikke er mulig for de rike å kjøpe seg forbi». Rødt er ikke redd for tøffe prioriteringer: «Parkeringsarealet i byene må reduseres – en stor del bør omgjøres til grøntområder og boligtomter.» Partiet har mer nøkterne forventninger til elbiler og biodrivstoff enn andre, men er overraskende ikke opptatt av globale miljøproblemer i denne sammenheng.
Kommentar Sentrum: Det nyeste tilskuddet til vår partipolitiske flora ønsker å profilere seg på miljø og klima, FNs bærekraftmål og ansvarlig forvaltning av jorda, hav og skog. «Verden hadde trengt nesten fire jordkloder dersom alle hadde levd som oss», heter det i programmet. – Litt skuffet blir vi derfor når vi ser nærmere på partiets samferdselspolitikk, som på flere punkter er diffus, med litt for mange grå svar = «problemstillinga ikke berørt». Begrepet «utslippsfri» blir heller ikke av Sentrum problematisert. At ordet «motorvei» ikke er nevnt i programmet, er påfallende og kan tolkes som et forsøk på å unnvike omstridte spørsmål. Sentrum vil helst snakke om det de er for, som jernbane, som de er entusiastiske tilhengere av, og digital kommunikasjon som de er mer opptatt av enn andre partier. Et pluss for dét!
Hovedansvarlig for artikkelen: Halfdan Wiik, sammen med BKAs valgutvalg, mars 2021