– Villedende reklame

Norsk olje og gass er ute med stor annonsekampanje for å bearbeide opinionen – til å se vekk fra et voksende krav om at oljevirksomheten må begrenses. Ekspert på bærekraft, professor Harald N. Røstvik i Stavanger, karakteriserer det som en merkelig annonse. «Den virker som om den ble skrevet i forrige årtusen – sent på 1990-tallet.»

Helsides annonse i A-magasinet:

Annonsetekst: «Spørsmålet om fortsatt produksjon av olje og gass i Norge er utfordrende. Vi vet av CO₂-utslippene må reduseres betydelig. Samtidig ser vi også at effekten på verdens klimagassutslipp hvis Norge slutter, er tilnærmet lik null fordi andre land står klar til å overta. Mange mener det er viktig med fortsatt produksjon i stabile og demokratiske land, og at Norge, som tar sikte på nullutslipp fra petroleumsvirksomhet innen 2050, ikke er det riktige sted å begynne.». Kilde oppgis å være publikasjonen World Energy Outlook 2018, fra IEA, Det internasjonale energibyrået.

I en epost til Besteforeldrenes klimaaksjon understreker Terje Skauen, kommunikasjonsleder i Norsk olje og gass, at: «vi først og fremst ønsker å formidle at spørsmålet og sammenhengen mellom energi og klima er veldig komplekst og utfordrende, og det finnes ingen enkle løsninger. På den ene siden må vi redusere utslippene av CO₂ til atmosfæren betydelig, og her jobbes det med mange muligheter innen vår næring, mens på den andre siden har den globale etterspørselen av energi i ulike former historisk vært sterkt økende. Dette skyldes først og fremst at jordas befolkning øker og de ønsker å ta del i den vekst og velstand som hele den vestlige verden har bygget gjennom mange tiår, og dette henger igjen klart sammen med tilgang på energi og muligheter for verdiskapning.»

Bagatelliserende retorikk
Det er selvfølgelig klokt av dem å erkjenne de store klimaproblemene, sier Harald N. Røstvik. – Men man blir noen ganger overrasket over at retorikken likevel forsøker, på indirekte måter, å bagatellisere bruken av fossil energi – som om det ikke finnes alternativer. Det er jo definitivt feil!

– Og når de bruker IEA som kilde …?
– Ja, da må man først påpeke hva og hvem denne kilden er er: IEA ble satt opp etter andre verdenskrig for å sikre oljetilførselen til landene etter krigen, og har aldri kommet ut av fossilenergi-tvangstrøyen. IEA har notorisk bommet på fremveksten av nye fornybare energiformer, og bidratt til å underminere verdien av disse. Dette er dokumentert gang etter gang i internasjonal forskning, uten at det tydeligvis synker inn i oljelandet Norge.

– Men Norge er jo en av verdens store eksportører av olje og gass. Kanskje ikke så rart at særlig gass blir forsøkt framstilt som en klimavennlig erstatning?
– Det er klart, naturgass er bedre enn kull, og også bedre enn olje. For en kort periode kan det være en bro til framtidens energiforsyning. Men det er ingen langsiktig løsning, som er energiøkonomisering i Vesten og mer fornybar overalt, først og fremst solenergi.
– Egentlig er dette et relativt ukontroversielt standpunkt som både norske politikere og Norsk olje og gass nok etterhvert må godta, ettersom de internasjonale klimatoppmøtene fører til bindende nasjonale vedtak.

Hvis vi vil ta klima på alvor …
– Eksporten er irrelevant for det norske klimaregnskapet, som bare måler utslipp fra norsk territorium. Hvorfor skal vi likevel være opptatt av den?
– Hver nordmann er i klimaregnskapet ansvarlig for årlige CO₂-utslipp på 8–9 tonn. Det er mye på verdensbasis. Men hvis vi legger til eksporten vår av fossil energi, havner vi på 110 tonn. I gullårene for norsk oljeeksport var det 149 tonn per person. Det er klart at dette må vi også snakke om – hvis klima er viktig og hvis vi har til hensikt å gjøre noe ved å feie for egen dør.

– Norsk olje og gass bryr seg selvfølgelig ikke hva uavhengige fagfolk mener – som f. eks. denne professoren som har fulgt sektoren i førti år og sett de rareste krumspring fra næringen. Men de  bør i det minste lytte til sitt eget idol (antar jeg?) – den nye Equinor-konsernsjefen Opedal som sa i sin tiltredelsestale nylig: «Vi kan ikke sitte i 2035 (om litt over 10 år) og si at – jøss, det kom noe nytt som heter fornybar – og så må man bare sette kroken på døra.»

Harald N. Røstvik er sivilarkitekt MNAL og forfatter. Han er professor i byplanlegging ved Universitetet i Stavanger (UiS) og tidligere professor i arkitektur ved Bergen arkitekthøgskole (BAS). Begge steder har han arbeidet med sitt spesialfelt, bærekraft hvor solenergi spiller en vesentlig rolle. Han har skrevet ti bøker og en rekke vitenskapelige artikler i tidsskrifter, aviskronikker og artikler i fag- og dagspressen. Se også  https://www.uis.no/nb/profile/1210