For litt siden, da BKA tok for seg partiprogrammene og rangerte dem på en fargeskala fra grønt til grått, fikk vi kritikk for «bare å se hva partiene sier og ikke hva de gjør». Men et motorveiprosjekt i Trondheim og partienes stemmegiving viser en slående sammenheng mellom ord og praksis. Fins det en grå-blå allianse i norsk politikk?
BKAs analyse av partienes samferdselspolitikk:
Klimapolitikk i praksis
Halfdan Wiik, red. BKA
Ny E6 Trondheim–Stjørdal vil ødelegge matjord, gi økt trafikk, høyere hastigheter og økte klimautslipp. Planen ble frarådd av kommunedirektøren i Trondheim, fordi han ikke kunne se sammenhengen i det politikerflertallet står for. Prognosene som Nye Veier legger til grunn, er i konflikt med nullvekstmålet og forpliktelsene i byvekstavtalen, mente han. Antatt samfunnsøkonomisk gevinst ved å legge til rette for høyere fartsgrense, bør ikke komme foran hensynet til folkehelse, klima og landbruksområder.
Alt dette har Ap, Sp, KrF, FrP og Høyre valgt å se bort fra. I september 2020 ble den nye motorveien vedtatt – mot stemmene til SV, MDG, R og Venstre. Vedtaket ble av Besteforeldrene og Naturvernforbundet klaget inn for Statsforvalteren, som ga dem medhold, og i mars 2021 kjente vedtaket ugyldig pga «saksbehandlingsfeil knyttet til manglende begrunnelse». Deretter ble det på nytt bekreftet og vedtatt av flertallet i Trondheim bystyre 28. april.
Alle miljøpolitiske innvendinger blir av den grå-blå partialliansen blankt avvist og oversett. Denne gangen har de rett nok tatt med et grønt fikenblad der de ber Nye Veier redusere prosjektets klimagassutslipp i byggefasen med 30 prosent. «Dette er ønsketenking, og vil uansett være underordnet den store økningen av klimagassutslipp som økt trafikkmengde og økt hastighet forårsaker», sier Idar Støwer, som har vært talsmann for Besteforeldrene i saken.
Han har selvfølgelig rett. Selve målet med veiprosjekter som dette er å øke trafikkmengden, med de alvorlige konsekvensene dette har for natur, miljø og klima. Det hjelper noe at flere av bilene blir elektriske, men langt fra så mye som mange synes å tro. Motorveiene sprer fortsatt asfaltørken, knuser og fragmenterer landskap og ødelegger naturens evne til å lagre karbon. Elbilene bruker fortsatt store mengder energi, utnytter store mengder ikke-fornybare ressurser, tar like mye plass som andre biler, og produserer like mye svevestøv og mikroplast.
Legger vi et forbruksbasert klimaregnskap til grunn, bleikner glansen av norsk utslippsfri transportpolitikk ytterligere. Elbilene gir betydelige utslipp under produksjonen, selv om de kan cruise rund tpå rein vannkraft her heime. Biodrivstoffet vi importerer fra hele verden bidrar til å pynte på vår norske utslippsstatistikk, men konkurrerer med matproduksjon og ødelegger regnskog. Verstingen palmeolje utgjorde i 2019 hele 17 % av biodrivstoffet vi brukte i Norge..
Så lenge det politiske flertall ikke vil ta slike mer grunnleggende vurderinger inn over seg, gir matrisen over et godt bilde av situasjonen. Den er utarbeidet på grunnlag av kontrollspørsmål til partiprogrammene, uten at vi i nevneverdig grad har latt oss imponere av vakre ord og fraser som dem vi finner hos f. eks. Arbeiderpartiet, der det heter at «klima og natur skal være fundament og ramme for alle områdene der vi utvikler politikk». Som motorveisaken i Trondheim viser, er det langt fram dit.
Kommentar og illustrasjon ved Idar Støwer, aktivist i Besteforeldrenes klimaaksjon i Trondheim.