IEA, Det internasjonale energibyrået, har vært en garantist for en offensiv norsk oljepolitikk. Nå virker det som klimaalvoret har gått opp for dem. Rapporten Net Zero Emission 2050 viser at vi står foran en utrolig krevende omstilling, sier Alf Engdal som har skrevet et notat for BKA og alle som ønsker å vite litt mer enn det som står i avisene.
Net Zero Emission by 2050 (NZE2050) skisserer en nødvendig utvikling fram mot et utslippsfritt energisystem i 2050 – en utvikling som begrenser temperaturøkningen til 1,5 grader i tråd med målene i Paris-avtalen.
Alf Engdal synes det er nyttig å sammenholde dette med fremtidig norsk olje- og klimapolitikk slik den fremgår av regjeringens klimaplan og i perspektivmeldinga, to viktige dokumenter som er lagt fram i løpet av våren 2021. – Som oppsummering kan vi si at vi i BKA gjennom NZE2050 har fått sterk støtte for mange av våre innspill til norsk olje- og klimapolitikk, og det fra uventet hold.
– Jeg synes det er smått utrolig å se Tina Bru fra Høyre Espen Barth Eide fra Ap står frem og sier at rapporten ikke vil få vesentlig betydning for norsk klima- og oljepolitikk!
– Realismen i det scenariet som IEA skisseres kan likevel diskuteres, sier Alf Engdal. – Her er det mange forutsetninger som det kan stilles spørsmål ved. Bare for å ta ett eksempel: IEAs scenario for å nå målet forutsetter at det skal bygges 20 såkalte gigafabrikker for batteriproduksjon hvert år fra nå og fram til 2030. En gigafabrikk er en fabrikk som produserer minst 350 000 Tesla-batterier i året. Det skal skaffes metaller og mineraler til produksjonen. Omfanget av metallutvinning må øke med 7-gangen i perioden videre fram mot 2050. Hvordan vil det påvirke gruvedrift og barnearbeid i land som Kongo? Hvordan sikrer vi nødvendige leveranser av råmaterialer? Og hvor kan vi etablere slike fabrikker uten at det går ut over verneverdige arealer og naturmangfold?
IEA har ingen fasit på fremtidig utvikling, understreker Alf Engdal. – Men organisasjonen har utvilsomt en meget sterk kompetanse på energi og global energiforsyning, en energiforsyning som står for 75 % av de globale utslipp av klimagasser. Den nye rapporten må derfor leses med det aller største alvor av alle som er opptatt av klima og klimapolitikk.
Se notatet om rapporten IEA Net Zero Emission by 2050
___________________________________________________________________________________________________
Alf Engdal, 74, bor i Trondheim, sivilingeniør og pensjonist på fjerde året. Bestefar til fire. Han har jobba med informasjonsteknologi fra internettets spede begynnelse, forteller han. Med på ‘galeien’ med stort hus, SUV og mye reising. Men hele tida også med interesse og bekymring for natur og miljø. – Jeg var med i FIVH på 1970-tallet og i Naturvernforbundet i alle år. Da jeg for et par år siden meldte meg inn i BKA, opplevde jeg å bli tatt opp i en særdeles hyggelig og entusiastisk gruppe her i byen, med Ola Dimmen og Nina Weidemann i spissen. Senere er jeg blitt kjent med besteforeldreaktivister også andre steder i landet, og må bare si at jeg opplever det som et meningsfylt sted å bruke krefter og erfaring.
Alf Engdal. Bilde tatt ved Storrvatnet mellom Grimsdalen og Haverdalen i Rondane.
Jeg er helt enig med Alv Engdal at IEAs rapport «Net Zero by 2050» er svært viktig, og at det er trist at norske politikere ikke ser ut til å ta den alvorlig nok. IEA har som kjent tidligere vært svært forsiktige med å trå olje- og gassnæringen på tærne. Rapporten kom likevel ikke så overraskende på meg. Direktøren, Fatih Birol, har i senere tid kommet med uttalelser som har vist at IEA var i ferd med å endre syn.
Som Engdal er inne på, er det en del antakelser og forslag i rapporten som vil være svært utfordrende for å si det forsiktig. I tillegg til det han nevner, vil jeg peke på at rapporten antar at i 2050 vil sol og vind hver for seg stå for omtrent en tredel av elektrisitetsproduksjonen og bioenergi omtrent 5%. Det forutsettes også en betydelig utbygging av karbonfangst og lagring, til dels med biobrensel som utgangspunkt (BECCS) slik at en (forhåpentlig) får negative utslipp. Også direkte fjerning av CO2 fra atmosfæren antas å spille en rolle. Spesielt i 2050 skyldes mye av reduksjonen i utslipp det som omtales som teknikker under utvikling. Riktignok spiller negative utslipp en mindre rolle enn i de fleste IPCC-scenarier som gir null netto utslipp i 2050, men det kan likevel være grunn til å minne om hva Kevin Anderson skrev i Nature i 2015 som en kommentar til Paris-avtalen: “…the world has just gambled its future on the appearance in a puff of smoke of a carbon-sucking fairy godmother.”