Den prestisjetunge «Holbergprisen i skolen» gikk i år til fire elever ved Amalie Skram videregående skole i Bergen, som har skrevet en modig og tankevekkende oppgave om klimasøksmålet, høystrettsdommen og maktfordeling. Vi har snakka med en av dem, – som vedgår at det har vært vanskelig å holde uenigheten med Høyesterett tilbake!
Holbergprisen i skolen er en nasjonal forskningskonkurranse for videregående skole innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. Elevene fra Bergen har ønsket å undersøke hvordan klimasøksmålet utfordrer vår forståelse av demokrati, makt og menneskeretter. «Elevene bringer inn perspektiver fra juss, filosofi og politisk teori i argumentasjonen på en måte som imponerer», sier juryen i sin uttalelse. «Elevene viser en svært god forståelse av kompleksiteten i emnet de behandler, og de lykkes med å relatere grunnleggende spørsmål innenfor politisk filosofi til et svært aktuelt tema.» Se mer …
En stor ære
18 år gamle Rasmus Madsen Berg er en av prisvinnerne, og vi har spurt ham hvordan det oppleves å få så mye skryt fra så kompetent hold?
– Det er selvfølgelig en enormt stor ære. Underveis mens vi jobbet med oppgaven var det vanskelig å vite om vi stilte de riktige og relevante spørsmålene. Men jeg og resten av gruppen har lagt ned mye arbeid i dette, og er utrolig takknemlig både for juryens tilbakemeldinger, og for all den hjelp og støtte vi fikk underveis.
– Oppgaven tar for seg et av de filosofisk sett vanskelige spørsmålene, som gjelder maktfordelingsprinsippet, menneskeretter og forholdet mellom den lovgivende og dømmende makt. – Dere har sikta høyt?
– Ja, det kan du si. Vi begynte å jobbe med prosjektet i begynnelsen av desember, rett etter at dommen i klimasøksmålet hadde falt. Vi var vel alle litt frustrert over utfallet, men også inspirert og nysgjerrige på å finne ut mer. Vi leste noen veldig interessante artikler av jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde, og fulgte også med på en panelsamtale fra Bergen Global. Dermed bestemte vi oss, selv om vi selvfølgelig ikke er jurister. En lærer og professor i filosofi hjalp oss med å velge denne innfallsvinkelen, som vi synes er spennende.
Menneskeretter og politikk
– Slik jeg forstår, mener dere at Høyesterett kunne ha kommet til et annet resultat, hvis man i større grad hadde vektlagt et menneskerettslig perspektiv. Kan du si litt mer om det?
– Vi skal være veldig forsiktige med å påstå noe om et annet utfall, for det er ikke nødvendigvis garantert selv med vår argumentasjon. Vi tar tross alt bare for oss én side av Høyesteretts argumentasjon, fra en grundig og omfattende dom. Men det vi kommer med, er i hvert fall et skritt nærmere det som kunne blitt en annerledes dom. Problemet er at Høyesterett ikke ønsker å forholde seg til den faktiske klimapolitikken, slik saksøkerne er opptatt av. Retten argumenterer for at dette er en sak for Stortinget, ikke domstolen. Det kommer særlig tydelig til uttrykk når de trekker fram et forarbeid fra 1988 om Grunnlovens miljøparagraf, som sier at i miljøretten må man formulere seg litt forsiktig slik at Stortinget kan ta andre samfunnsmessige hensyn også, og ikke være for bundet av ordlyden i paragrafen.
– Gruppen vår er opptatt av at §112 ikke dreier seg om miljørett først og fremst, men om menneskerettigheter. Paragrafen står i menneskerettighetskapitlet i Grunnloven, og menneskerettighetene stammer fra en tanke om naturrett, som står over politikken. Ut fra dette burde Høyesterett i større grad ha gått inn på argumentasjonen fra miljøorganisasjonene, og tatt stilling til hvor skadelig dagens oljepolitikk er. Menneskerettighetsperspektivet får konsekvenser for maktfordelingen, og krever at domstolen våger å utfordre Stortinget, og ikke viker unna slik vi mener de har gjort i denne saken.
– Dere har uansett framstilt konfliktene på en balansert måte, synes jeg. Dette må jo være interessant å lese for alle som har vært involvert i denne saken!
– Veldig bra at det oppfattes som balansert, for det var ikke lett å få det slik. Hele gruppen har ganske sterke meninger, og kanskje spesielt jeg selv har vanskelig for å holde uenigheten med Høyesterett tilbake. Jeg har tidligere vært styremedlem i Natur og Ungdom sitt skolelag, og jobber nå for et ungdomsparti som hadde håpet på en annen dom enn den vi fikk i Høyesterett. Selv om vi har forsøkt så godt som mulig å presentere objektiv forskning i denne oppgaven, så kan du nok forvente å se både meg og resten av gruppen på den neste klimastreiken, og enkelte av oss er nok med som arrangør når den tid kommer!
Les rapporten: Klimasøksmålet: konflikt i den norske maktfordelingen
Prisvinnerne fra Amalie Skram vgs: Herman Fjell Lerstad. Amalie Min Bergås, Ingrid Wittendorff Humblen og Rasmus Madsen Berg.
Gratulerer til prisvinnerne! De går rett i kjernen av Høyesteretts ansvarsfraskrivelse for Norges bidrag til klimakrisen. Og de har sett at dette virkelig er en menneskerettssak slik også BKAs klage til EMD understreker.
Slike jenter og gutter det vil gamle Norge ha!
De som er unge idag må leve ikke bare med klimaendringene i framtiden, men også betale regningen for de ekstra tiltak som må gjennomføres da for å kompensere for våre forsømmelser og utsettelser idag. Kostbare negative utslipp i framtiden skal betale tilbake den store «karbonkredittkortgjeld» vi pådrar oss idag. Det innebærer en massiv begrensning av friheten. Den tyske forfatningsdomstolens avgjørelse i april la avgjørende vekt på dette når de påla den tyske staten å bli konkret på utslippskuttene også etter 2030. I motsetning til norsk Høyesterett.