I debatten trekkes ofte befolkningsveksten fram som hovedårsak til at klimaet løper løpsk. Dette er Gunnar Kvåle uenig i. Han er professor i internasjonal helse og en veteran i Besteforeldrenes klimaaksjon. For utslippene de første tiår er økonomisk vekst og høgt forbruk et mye større problem enn for mange mennesker, sier han.
I et innlegg i Klassekampen går Kvåle i rette med seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Bjørn Grinde, når han i en kronikk om viktige årsaker til at «verden er syk», synes å legge mest vekt på videre befolkningsvekst som årsak til verdens skjeve gang.
Men dette blir et feil fokus, spesielt når der gjelder klimaendringene på kort sikt, hevder Kvåle. – Bærekraftig utvikling må ha som mål at basale menneskelige behov sikres, uten at planetens tålegrenser overskrides. Det er mulig med et moderat forbruk. Som Mahatma Gandhi sa: «The world has enough for everyone’s needs, but not everyone’s greed.»
Tålegrenser overskrides
Under bærekraftkonferansen ved Universitetet i Bergen 2020, viste Peter Messerli, direktør for Centre for Development and Environment ved Universitetet i Bern, til FNs «Global Sustainable Development Report 2019» som viser at rike land som Norge, langt overskrider mange av planetens tålegrenser.
– Rike land kan ikke satse på videre materiell vekst, sier Gunnar Kvåle. Samtidig må fattige land støttes i en utvikling som sikrer at basale behov kan dekkes uten at tålegrensene overskrides.
– Klimagassutslippene må reduseres kraftig i løpet av 10-året vi nå er inn i. Men et barn født av fattige foreldre i et lavinntektsland bidrar i denne perioden til en svært liten økning i klimagassutslippene. På kort sikt vil en begrensning av antall fødsler i den fattige del av verden derfor ha svært liten betydning for reduksjon i globale klimagassutslipp.
Det ville derimot raskt ha stor effekt hvis grupper med høye utslipp reduserer sitt fossilbaserte forbruk, sier Kvåle. – Den kjente britiske klimaforskeren Kevin Anderson har pekt på at hvis de 10 prosent i verden med høyest klimagassutslipp reduserer sine utslipp til gjennomsnittsnivået i EU, ville globale utslipp gå ned med rundt en tredjedel.
Økonomisk vekst
Mange forskere har lenge holdt fram at det må bli slutt på vekstavhengigheten, forteller Gunnar Kvåle. – I et åpent brev til EU går over 200 forskere inn for en ny «post-growth»-økonomi for å oppnå en varig reduksjon i fossilbasert forbruk. Dessuten må er system for omfordeling av ressurser fra de globalt rike til de globalt fattige raskt på plass, sier de. Basale menneskerettigheter kan ikke oppfylles uten en slik omfordeling.
– En radikal endring for en mer klimavennlig utvikling i Norge og globalt er nødvendig hvis barn i alle deler av verden, skal kunne få oppleve en planet i økologisk balanse. Både gjennom politisk arbeid og ved endringer i eget liv kan alle bidra til dette. Ved valget til høsten bør vi gi vår stemme til politiske partier som utfordrer vekstvangen i dagens økonomiske system og som arbeider for å sikre internasjonale avtaler som kan bidra til nødvendig global omfordeling av planetens knappe ressurser, avslutter Gunnar Kvåle.
I et innlegg på «Energi og Klima» i 2020 har Kvåle, sammen med Carlo Aall og Hans Martin Seip, gitt en bredere omtale av «vekstens problem» med klikkbare referanser som kan være nyttige for andre som ønsker å skrive om dette. Se Vekstens pris: Overforbruk og økologisk kollaps
Fra valgkampen 2017: Gunnar Kvåle holder appell på Torgallmenningen i Bergen.