Rolf Hellem er gått bort, 97 år gammel. Han var en av Norges fremste industripolitikere (Ap). Tidlig på 1970-tallet var han en sterk pådriver for å få satt i gang utvinning av olje og gass. Men etter hvert ble han kritisk til utvinning utafor Nord-Norge. Vi har behov for politikere av hans støpning, skriver forfatter John Gustavsen i et minneord.
Av John Gustavsen, frilansjournalist
Rolf Hellem (f. 1923) var jernbanemann fra Narvik. Han representerte Nordland-Ap på Stortinget fra 1965 til 1981. Der var han meget aktiv, spesielt i Industrikomitéen. I 1971 var han saksordfører for Norges første oljemelding. Hellem var en terrier for å få satt i gang oljeutvinning utafor kysten. Mange vil huske ham som en energibunt med stor fart, skjerpet konsentrasjon og tankekraft. Men han var meget klar på at Norge måtte ha full kontroll med petroleumsressursene. Gribber i bransjen måtte holdes langt unna. Han var også lite begeistret for delprivatiseringen av Statoil.
På et debattmøte til Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja i Tromsø 22. mars 2011 var den da 87 år gamle veteranen klart imot å åpne områdene for oljeboring. Hellem innledet på møtet med å frykte for at det kunne gå galt:
– I oljealderen i vår historie spilte man russisk rulett med torskens fødestue – Lofoten.
Industripolitiker Hellem hadde etter sine år på Stortinget valgt en aktiv tilværelse og deltatt i samfunnsdebatten. Han fortalte undertegnede litt om sin bakgrunn, om en sønn som arbeidet i petroleumsindustrien, og hvordan han og familien rundt 1970 utviklet «De ti oljebud». Statoils første direktør, Arve Johnsen, skriver i sin bok Norges evige rikdom (Aschehoug 2008:51-52) om Hellem:
”…hans engasjement var omfattende, grundig og enstusiastisk. Vi hadde flere interessante møter våren 1971 før stortingsdebatten”
Johnsen sluttet seg til Hellems bud. En bør f.eks. legge merke til det niende der det het «at det nord for 62. nordlige breddegrad velges et aktivitetsmønster som tilfredsstiller de særlige samfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen».
På det nevnte møtet innledet Hellem sammen med direktør Johan Petter Barlindhaug, en av landsdelens fremste aktører for å få kjørt i gang olje- og gassvirksomhet. Barlindhaug støttet Hellem i at kystens folk ikke kan vente seg mye fra petroleumsselskapene. De er kun ute etter å tjene store penger. Kysten burde derfor ruste seg sammen for å sikre sin andel av kommende inntekter.
Lofotfisket viktigst
– Ta bort lofotfisket, hva har vi da igjen? spurte Hellem og minnet om hvilke enorme rikdommer skreien har representert i hundrevis av år. Myndighetene har for å overbevise skeptikerne tatt språkets magi i bruk. «Konsekvensutredning» er erstattet med «kunnskapsinnhenting». I det første ligger det implisitt at en må gå i gang med boring så fort som mulig.
Hellem fikk fram hvordan oljeselskap og stat for å overbevise befolkningen alt hadde benyttet 500 millioner kroner på propaganda. I den neste fasen vil det gå med store penger på boring, 700 millioner kroner på hver operasjon. Kostnadene ved seismikkskyting var også betydelige og økologisk skadelige.
Hellem minnet om at 16 ordførere hadde reist til Oslo for å møte Statoil, Stortinget og Regjeringen. Retorisk spurte han om hvor mye de hadde lest av enorme dokumentmengder før de dro.
Norges forpliktelser
Hellem var nylig vendt hjem fra Florida der en hadde høstet smertefulle erfaringer etter at 1000 km. av strender rundt golfen var belagt med oljesøl. Han sa:
– En katastrofe av typen Deepwater Horizon som fant sted i april 2010 i Mexicogolfen, vil også få fryktelige følger for kysten av Nord-Norge.
Han trodde ikke på ekspertenes forsikringer om at her er det trygt. Lys- og værforholdene utafor Nord-Norge er i store deler av året langt vanskeligere enn i golfen.
– En er villig til å leve med en slik risiko, men selv om det er bare en prosents sjanse for at vi får en blowout, kan vi ikke utelukke katastrofen, advarte Hellem.
Hellem lot seg ikke overbevise av Johan Petter Barlindhaug som med datidens oljepriser mente utgiftene ved boring ville bli betalt tilbake på få år. Norge må regne med å bore 15-20 hull for å sikre at det fins olje eller gass. Hvis en investerer minst 10 milliarder kroner i boring, vil mange vente noe tilbake.
Hellem hevdet Norge hadde forpliktelser overfor verdenssamfunnet hva gjelder å ivareta verdens beste oppvekstområde for torsken. Han mente også at UNESCOs interesse av å få Lofoten på verdensarvlisten, kunne bidra til at det aldri kommer i gang oljeboring utafor det omstridte området. Men selskapene og støttespillerne er utålmodige. Det vil ta 8-10 fra en finner petroleum til utvinningen er i gang.
I dag, ti år senere og etter flere tiår med motstand, kan kanskje havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja bli varig vernet mot oljeutvinning. Derimot er det lyst ut 125 leteblokker i Barentshavet, som også er et avgjørende oppvekstområde for mange fiskeslag. Finnmark ofres på ny som koloniområde. Vi har derfor behov for politikere av Hellems støpning som følger utviklingen nøye og evner å se på nytt på sakene.
Med meldingen om Hellems død 6. juni sluknet et lys. Men minnet om en som kunne snu og tenke utover partigrensene, tar mange med seg.
Rolf Hellem i diskusjon med Johan Petter Barlindhaug, en av landsdelens fremste aktører for å få kjørt i gang olje- og gassvirksomhet. Foto: John Gustavsen