Norsk motorveiutbygging har likhetstrekk med USA på 1950- og 60-tallet. Det sier Per Gunnar Røe, professor i samfunnsgeografi, til forskning.no. De har snakket med flere forskere som er kritiske til den forserte satsing på kapasitetsøkende bilveier. Konflikten med klima- og miljømål er åpenbar, – bare ikke for regjeringa og flertallet av politikere.
Borgar Aamaas, forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, nevner tre grunner til at motorveiene er skadelig for miljøet:
- De bidrar til nedbygging av naturen.
– Utbygging av veier fører til nedbygging av jordbruksareal, myr, våtmarker og annen natur, som gir karbonutslipp og går utover over biomangfold, sier Aamaas.
- De bidrar til utslipp fra selve byggingen.
– Det vil være store utslipp fra bygging, for eksempel til asfalt og andre materialer, utsprenging og mye bruk av store og tunge kjøretøy, sier han.
- De bidrar til mer trafikk – og høyere utslipp.
– Større, bedre og flere veier vil føre til mer trafikk og dermed økte utslipp, sier Aamaas.
Betimelig artikkel. Den enorme nedbyggingen av naturen er merkelig nok akseptert av mange polititiske miljøer. Likheten med USA på 1950 tallet er åpenbar. Flertallet av norske politikere er veipolitikere. De kan snakke pent om den miljøvennlige jernbanen, men det er brede motorveier for 110 – 120 km/t de satser på. Dessuten er Norge et kystland der utvikling av miljøvennlig sjøtransport burde vært en selvfølge.
Hvordan unngå økt privatbilisme? Utbygging av færre fire felts motorveier? Få folk til å bruke bilen bare når det er strengt nødvendig? Kanskje leve uten bil?; noe som er aktuelt i områder med godt utbygget offentlig transport, som f.eks. Oslo.
At den stadige byggingen av enorme motorveiprosjekter fremdeles sees på som fremskritt av noen politiske partier, må betyd at de ikke har lest, hørt og forstått hva som faktisk står på spill. Vi er nødt til å snu politikken i mer menneskevennlig retning, og det må helt klart en ny regjeringen til. Men kan vi stole på at Ap, som det største opposisjonspartiet, vil ta klar stilling i miljøsaker? De virker ganske lystne på mer olje?