Inge Bakke bor ved Stad og skriver i Fjordenes Tidende. Som bestefar er han bekymret – for de alvorlige utslagene vi ser av menneskeskapt global oppvarming – og for at ledende politikere tror at vi kan fortsette å brenne olje og gass «i mange tiår framover». Nå gjelder det å stemme på partier som har skjønt at det kan vi slett ikke!
Inge Bakke er pensjonist, 78 år, medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon. Bosatt i Selje i Stad kommune i Nordfjord. Universitetsutdanning i geografi, kjemi, geologi og pedagogikk. Har i mange år vært lektor i Stad kommune. Pensjonistårene blir brukt til å lage digitale læremidler, og forske på teknologi for utnytting av marin energi.
– Det at så mange av politikerne våre har problemer med å ta innover seg det som skjer, synes Inge Bakke er merkelig. – De fleste er over gjennomsnittet intelligente mennesker, og her i landet har de fleste av oss 12 års utdanning, eller mer. Alle kan lese. Likevel tror et flertall av dem at verden kommer til å fortsette å brenne olje og gass i «mange tiår framover», og den oljen er det vi som skal produsere, rike Norge, fra store dyp i Nordsjøen!
Fra innlegg i Fjordenes Tidende: BEKYMRET BESTEFAR
Ifølge Parisavtalen er målet en temperatur på maksimalt 1,5 grader over førindustrielt nivå, i verste fall 2 grader. Hvor er vi nå, i 2021? 1,1 grader! Hva må da til for at vi skal klare å stabilisere temperaturen på 1,5 grader innen 2050? Det er jo bare 0,4 grader igjen før det målet ryker! Og utslippene stiger fortsatt. De stiger! Ikke bare fortsetter på samme nivå. Både FN og IEA, det internasjonale energibyrået, sier nå det samme: Verden kan ikke brenne olje og gass «i mange tiår framover». Og leting etter ny olje må ta slutt. Nå må det trappes ned, så raskt som mulig!
Verden kommer ikke til å gå under. Men det skulle for mange tiår siden ha skjedd en gradvis nedtrapping i bruken av fossil energi. Da ville det vært tid til en langsom tilpasning. Vitenskapen ba om det, men verken folk, næringsliv eller politikere ville høre. Vi ville ha unngått den akutte situasjon som vi er i nå. For nå er det ikke bare seint. Det er faktisk for seint til å unngå alvorlige, globale skadevirkninger og varige klimaendringer.
Dette handler om fysikk. Ikke økonomi. Men det vil få svære økonomiske og menneskelige konsekvenser. Konsekvensene vil bli større og frykteligere dess lengre verdenssamfunnet fortsatt lar det skure.
Jeg er bekymret for hvilke liv mine barnebarn, og alle andre barnebarn i verden, kommer til å få. Hvilke utfordringer de vil møte? Og deres barn igjen? Jeg kan ikke gjøre noe med det. Det eneste, og det viktigste, er å bruke stemmeretten og gi den til politikere som har forstått dette, og som har vist at de mener alvor.
