Vi sitter vel alle med litt blandede følelser, sier Steinar Winther Christensen i en kommentar til valgresultatet. Det speiler ikke den medvind klimasaken hadde de siste ukene, mener BKA-lederen. – Likevel kan det være viktig med et regjeringsskifte, som betyr nye muligheter. Og ett er sikkert: Vi blir ikke overflødige eller arbeidsledige de kommende år!
Det er skapt forventninger
Besteforeldrene har ikke pekt på noe enkelt parti som bedre enn andre i denne valgkampen. Men vi har vist at det er stor forskjell på partiene når det gjelder vilje til å prioritere klima og miljø i praktisk politikk, både på blå og rød-grønn side.
– At flertallet av velgere til syvende og sist falt ned på mer tradisjonelle valg, må vi ta til etterretning, sier Steinar Winther Christensen. – Spørsmålet nå er: Hva gjør Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre med de forventningene som er skapt? Tar de sjansen på en ny runde med det vi har opplevd flere ganger før – ambisiøse klimakutt-mål som ikke er i nærheten av å bli innfridd?
– Og hva gjør de med planene for ny letevirksomhet i Barentshavet? Vil de fortsette frislippet, eller vil vi se en gradvis erkjennelse av at dette ikke er forenlig med Paris-avtalen. Vi vet jo ikke om SV blir med i en ny regjering. Men styrkeforholdet til Ap og Sp er uansett så skjevt at vi neppe kommer noen vei, uten at de store partiene selv tar dette innover seg.
– Som leder av Besteforeldrenes klimaaksjon, tror du det er noe vi kan påvirke og gjøre i denne situasjonen?
– Ja, jeg tror fortsatt BKA har påvirkningskraft, bare vi bruker den riktig. Vi må holde knallhardt på motstanden mot nye letelisenser og da særlig i Arktis. Og vi må satse videre på og forsterke vårt ansvar for alle barns klimafremtid, at denne fremtiden ikke går gjennom mer oljeutvinning, men via planlagt grønn omstilling som sikrer tapte arbeidsplasser. «Hva vil du at dine barnebarn skal huske deg for når du er borte?» Det spørsmålet bør vi skal holde opp for Gahr Støre og det kommende mannskapet hans, hver gang vi får mulighet for det. Jeg tenker på noen strofer fra Lars Saabye Christensens dikt om «Gutta»:
Hvor var det det butta, hvor ble det av alle gutta?
Gutta sover nå, gutta sover nå, med lyset på.
– Den nye regjeringa må allerede i november vise seg fram under klimatoppmøtet i Glasgow. Hvordan tror du det vil gå? Det norske dobbeltspillet – som klimahelt og oljenasjon – har jo fått en del oppmerksomhet.
– I lys av Jonas Gahr Støres uttalelser om at vår klimapolitikk skal stå på skuldrene til enda mer olje og gass på norsk sokkel, har jeg ikke store forhåpninger, og er oppriktig urolig for hva han kommer til å si i Glasgow – om Norge skal oppfattes som en seriøs partner i det globale klimasamarbeid. Her er han ikke lenger på norsk stemmefiske. Kanskje vil han si noe fortrøstende om omlegging av oljeskatteregimet eller noe helt uforpliktende tåkeaktig. Jeg vet ikke. Men jeg kan love at vi Besteforeldre skal være på plass og gjøre vårt beste for å avsløre all hulhet og forsøk på unnaluring.
– De store partiene nekter å se sammenhengen mellom klimaansvar og fortsatt oljeutvinning. Men kan det også være at klimabevegelsen er blitt litt for ensidig opptatt av olja?
– Verdens CO2-utslipp er uløselig knyttet til vår enorme forbrenning av olje, kull og gass. Denne sammenhengen ser selvsagt våre styrende partier, men i en norsk valgkamp passer det ikke å bry seg særlig om det. Det kan koste stemmer, slik vi så da Høyre lanserte sitt forslag om endringer i oljeskatteregimet, og umiddelbart mistet velgere til FrP. Så dette må vi i BKA og andre miljøengasjerte selvsagt fortsette å påpeke. Men det er også rett at en ansvarlig klimapolitikk må handle om mye mer. Blant annet om den ustoppelige satsingen på nye motorveier og økende transport. I fremtiden vil våre styrende partier måtte vise i praktisk politikk at vi står overfor en stor omlegging av vårt syn på jordas tåleevne opp mot vårt overforbruk og med mer fokus på naturtap.
Hvorfor tar folk Parisavtalen som en urokkelig fasit på tiltak mot noe som ikke later til å fungerer i praksis mot mål som er satt? Så lenge en utstrakt kvotehandel med CO2utslipp er tillatelig og åpen på verdensmarkedet med meningsløse konsekvenser, endres ikke de globale utslippene. Klimakutt i Norge blir dermed symbolsk med mindre vi først avvikler vår egen smutthull tilgang i kvotehandel med utlandet. Men det vil koste enormt.