En organisasjon med muligheter

BKAs nytilsatte generalsekretær Andrew Kroglund var i Trondheim med på sitt første landsmøte. – Hvilke inntrykk sitter han igjen med etter å ha blitt kjent med besteforeldreaktivister fra hele landet? Hva opplever han som organisasjonens styrke – og muligheter? Hva gjør vi for å vokse videre og få enda større gjennomslagskraft?

– Jeg innrømmer det gjerne: Under landsmøtemiddagen slet jeg litt med å holde noen tårer unna da Steinar Winther Christensen takket avtroppende styremedlemmer. Og jeg tenkte med meg selv: For et privilegium det er å bli kjent med disse menneskene!
– Jeg har vært med i mange organisasjoner gjennom yrkeslivet og frivillig arbeid. Og det er inspirerende – og mange ganger også slitsomt. Men når det gjelder Besteforeldrenes klimaaksjon er jeg rimelig sikker på at dette er en organisasjon med store muligheter, både på lokalt og på nasjonalt plan.
– Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 849 657 personer som er 67 år eller eldre i landet vårt, og ytterligere 1 139 900 som er mellom 50 og 66 år. Det blir med andre ord flere og flere eldre. Vår erfaring og ettertenksomhet kan være med på å flytte norsk klima- og miljøpolitikk i nødvendig retning.
– Styrken ligger kanskje først og fremst i det lokale nærværet, som en del av organisasjonsfloraen i nærmiljøet. Ethvert medlem er vår viktige representant, som en moden, reflektert og engasjert voksenperson. Men også nasjonalt må vi fremstå som utålmodige, kunnskapsrike og viktige aktører – og bli enda mer synlig.
– Vi vil fortsette vårt arbeid via gode samarbeidspartnere, som Forum for utvikling og miljø og via Broen til fremtiden. Vi vil fremstå som en viktig innspillspartner. I alt vårt virke må vi tenke på å rekruttere nye medlemmer. Akkurat hvordan vi skal gå frem har jeg ingen klar oppskrift på nå. Men vi må og skal bli større, dette må bli en av de viktigste oppgavene for det nyvalgte styret – og for meg som generalsekretær.

– Foran klimatoppmøtet i Glasgow i november har Norge lovet å halvere klimautslippene innen 2030. Samtidig har vi en åpenbar mangel på realistiske planer for kortsiktige utslippskutt som sannsynliggjør at målet vil bli nådd. Utslippene går ned, men langt fra fort nok. Hva skal vi gjøre?

– Det eksisterer allerede mange gode planer via Klimakur og andre statlig initierte tiltak. Vi og resten av klimabevegelsen må være utålmodige etter raskere implementering. Ikke minst må AS Norge være langt mer ambisiøse når det gjelder å komme i gang med storstilt havvindsatsing. Vi må også tørre å være mer tydelig på naturtap-dimensjonen i klimakampen. BKA vil ellers vektlegge følgende saker i årene som kommer i arbeidet med å halvere våre klimagassutslipp:

Vi trenger en politikk og samfunnsutvikling med et forbruk som ikke overstiger jordens tålegrense. Vi må være med i den debatten slik at politikerne stimulerer til miljøvennlig atferd ved å sørge for at forbrukerne får bedre muligheter enn i dag til å velge miljøvennlige alternativ.

Norske utslipp må kuttes i tråd med Paris-avtalens målsettinger som et minimum.  Karbonopptak i skog og jord må økes, og karbonet som er lagret i myr, må få ligge. Bruk av plantebasert biodrivstoff som kan øke klimagassutslippene må stoppes.

Reduserte tilbud av fossile brennstoff. Utfasing av olje- og gassproduksjon i Norge må starte nå. All ny leting etter olje og gass må stanses, dvs ingen flere konsesjoner til leting. Leterefusjonsordningen må avvikles umiddelbart.

Redusert etterspørsel og forbruk av fossile brennstoff. Høyere avgifter må målrettes for å redusere utslipp, for eksempel ved at det innføres en karbonavgift som på en sosialt rettferdig måte belønner klimavennlig atferd og belaster klimaskadelig atferd.

En grønn transformasjon av samfunnet. Det må satses på bærekraftige, fornybare løsninger innen alle sektorer. En konkret plan for rettferdig omstilling må komme på plass snarest, slik at nye klimajobber blir opprettet minst like raskt som arbeidsplasser tapes ved avviklingen av fossilindustrien. Planlegging av nye motorveier eller rullebaner stanses og avløses av en storsatsing på lavutslipps transportløsninger, høyhastighetstog og elektriske ferger, i tillegg til kollektiv transport og sykkel.

Økonomisk omstilling.  Deler av Statens pensjonsfond utland må brukes som et klimapolitisk virkemiddel for bærekraftig omstilling globalt og i Norge. En ekstra prosent av nasjonalbudsjettet avsettes til klimatiltak i utviklingsland, og Norges bidrag til FNs klimafond økes betraktelig.