Svein Tveitdal har fulgt klimatoppmøtene i 25 år. Nr 26 i Glasgow endte med noen skritt i riktig retning, mener han. Men det som trengs for å unngå katastrofale klimaendringer er og blir mangelvare. Hvis landene overholder sine forpliktelser – noe som ikke har skjedd tidligere, går verden mot en farlig oppvarming på 2,4 °C, i følge FN.
- Om Svein Tveitdal: Tidligere UNEP-direktør med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Blant veteranene i Besteforeldrenes klimaaksjon. Leder for Klimavalg 2013. Deltok for BKA ved klimatoppmøtene i Katowice 2018 og Madrid 2019, og er akkreditert observatør i Glasgow.
Sveins Glasgow-blogg:
Kriseforståelse og vilje til handling har økt
Det mest positive signalet fra Glasgow er at forståelse av krisen ser ut til å være større enn før, at målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader opprettholdes, og at det innses at tiden er knapp. Uten at ambisjonene økes raskt og omfattende vil begrensing til 1,5 grader nå være helt ute av rekkevidde. Parisavtalen sier at landene skal sende inn nye ambisjoner hvert 5. år, i så fall neste gang i 2026. Møtet innså at dette er det ikke tid til nå. Oppdaterte forpliktelser skal legges frem allerede på COP27 som blir i Egypt i 2022.
Kull, olje og gass nevnes for første gang i slutteksten
Kull, olje og gass, som er årsaken til klimaendringene, er ikke nevnt i Parisavtalen. Land som produserer fossile brensler ønsker å fortsette å snakke om utslipp, ikke om kildene til utslippene. Fra Saudi-Arabia til Japan-paviljongen diskuterte 500 representanter for fossilindustrien entusiastisk hvordan de kan forlenge fossilalderen ved å produsere hydrogen fra gass og ta i bruk karbonfangstteknologi. Snakk om å begrense produksjon av fossile brensler har til nå vært tabu i forhandlingene. Men å oppfylle Parisavtalens mål krever en styrt nedgang i produksjonen av kull, olje og gass. Dette har vært klart fra forskernes side lenge, og er det siste året forsterket med rapporter fra Det internasjonale energibyrået (IEA) og en rekke FN-organisasjoner. Store deler av kjente fossile reserver må forbli i bakken. Leting etter mer kull, olje og gass må stanse umiddelbart. Så enkelt og så vanskelig er det. Viktig er det derfor at nedfasing av kullproduksjon og redusert subsidiering av fossil energi nå for første gang er med i teksten, uten at det foreløpig forplikter noen.
Ny allianse med sluttdato for olje- og gassproduksjon
Danmarks og Costa Ricas initiativ forsterket på møtet søkelyset på begrensing av olje- og gassproduksjon gjennom lanseringen av Beyond Oil and Gas Alliance (BOGA). Sammen med 10 andre stater og provinser inklusive Sverige og Grønland forplikter medlemmene seg til å sette en sluttdato for olje- og gassutvinning og stoppe nye konsesjoner, lisens- eller leasing-runder. «Vi håper at dette i dag vil markere begynnelsen på slutten for olje og gass», sa Danmarks klima- og energiminister Dan Jørgensen på pressekonferansen i forbindelse med lanseringen. Alliansen representerer så langt bare 0,8 % av verdens oljeproduksjon, men har viktig symbolsk interesse og flere medlemmer er på vei inn.
Andre vedtak på toppmøtet
Espen Barth Eide klarte hovedoppgaven sin på møtet, som var å få enighet om en avtale om global kvotehandel. Det gjenstår å se hvilken effekt dette vil få på globale utslipp, og om tidligere smutthull virkelig er borte.
Mer enn 100 land, inklusive Brasil, som samlet har rundt 85 prosent av verdens skogområder, lovet å stoppe avskoging innen 2030. Skeptikere peker på at lignende avtaler tidligere ikke har lykkes, og at Norges satsing blant annet er kritisert av Riksrevisjonen for mangelfulle resultater.
Verdens rike land forpliktet seg til å vurdere å doble klimastøtten til verdens fattige land innen 2025. Allerede på klimamøtet i København i 2009 lovet verdens rike land å overføre 100 milliarder dollar i året i klimahjelp til fattige land. Dette målet er ennå ikke oppfylt og oppfattes som et grovt tillitsbrudd fra u-landene. Uten en opptrapping her vil det være vanskelig å få med u-landene på å nå klimamålene.
100 land har i en felles avtale lovet å redusere utslippene av metan med 30 prosent innen 2030. Metan er en klimabombe, og kan føre til opptil 80 ganger raskere oppvarming enn CO2, så dette kan være potensielt viktig.
Konsekvenser for Norge
Espen Barth Eide sier introduksjon av fossil energiproduksjon i klimaforhandlingene ikke vil få konsekvenser for norsk olje- og gassproduksjon, da vi ikke utvinner kull, og etter hans definisjon ikke subsidierer olje- og gass. Men dette kan vise seg å være kortsiktig. Fokus på avvikling av fossil energiproduksjon må nødvendigvis bli trappet opp og utvidet om vi skal nå globale klimamål. Dette kan skje allerede neste år når det er enighet om at landene skal øke ambisjonsnivået.
Det er uklart om Norge vil benytte seg av det nye globale kvotehandelssystemet som nå er på plass. Hvis det blir politisk gjennomslag for dette, vil det bli enklere å øke de norske ambisjonene om utslippskutt gjennom kvotekjøp.
Vi banker på døra til klimakatastrofe
Men de små seire må ikke ta hovedfokus fra å løse hovedproblemet. Etter møtet sa FNs generalsekretær: «Vi banker fortsatt på døra til klimakatastrofe.» Vedtakene gjort på møtene siden COP1 i Berlin i 1995 har hele tiden blitt trumfet av appetitten fra marked og produsenter på å øke utslippene. Resultatet er at vi nå nesten har brukt opp hele karbonbudsjettet for å stanse oppvarmingen på 1,5 grader, og at omfang og kostnader for å nå målet nærmer seg uoverstigelig. Visepresident i EU-kommisjonen og tidligere utenriksminister i Nederland Frans Timmermans uttrykte seg slik om barnebarnet Kees: «Hvis vi mislykkes, og jeg mener mislykkes nå innen de neste par årene, vil han kjempe med andre mennesker om vann og mat i 2050. 1,5 grader handler om å unngå en fremtid for våre barn og barnebarn som ikke er til å leve med.»
COP26 endte med noen skritt i riktig retning, noe som fortjener honnør. Men de løste ikke klimakrisa, nødvendige tiltak for å unngå katastrofale klimaendringer er større noen gang før. For å lykkes må produksjon av fossil energi trappes ned raskt, og produksjon av fornybar energi trappes opp tilsvarende. Dette må få hovedfokus fram til neste klimatoppmøte. Hvis ikke vil målet om stanse oppvarmingen på 1,5 grader vinke enda lengre i det fjerne i Egypt om et år.