Nord-Norgebanen har en lang historie. Men med ny regjering ser det endelig ut til å skje noe, sier Synnøve des Bouvrie i BKA Tromsø. – Nå gjelder det at det blir en komplett, moderne høghastighetsbane, og et godt alternativ både for gods og persontrafikken. Og at de store pengene ikke fortsetter å gå til motorveier og flyplasser.
Lokallaget i Tromsø har nylig sendt et brev med innspill til den nye samferdselsministeren, der de minner om at verden har endret seg dramatisk på ganske få år, og at vi i dag har en helt annen bevissthet om behovet for å spare både energi og arealer og kutte utslipp fra transportsektoren. – Egentlig burde klima- og miljøministeren være rett adressat, så vi ha sendt et brev også til ham, forteller Synnøve des Bouvrie.
En gammel drøm
Det er over 100 år siden folk i nord begynte å jobbe med den store jernbanesaken, forteller Synnøve. De senere tiårene har nok mismotet festet seg, og bl.a. gitt seg utslag i galgenhumor og etableringen av fotballpuben “Tromsø Jernbanestasjon» – komplett med togseter, uteskilt 3,48 moh og høytalere som annonserer «Avgang InterCity til Kautokeino, ta plass», osv.
Et bidrag til mismotet er at politiske partier i mange tiår har gjort positive vedtak – som ikke er blitt fulgt opp. «Prinsippvedtak om bygging av Nord-Norgebanen, og planleggingen fullføres» (AP-program 1981). «Arbeidet settes i gang når planleggingen gir grunnlag for det» (Ap-program 1985–89). «Anleggsarbeidet settes i gang» (AP-program 1990–93). Jernbaneverket utredet saken i 2019, og «Nord-Norgebanen skal realiseres», heter det i stortingsvedtak 30.04.2021. Men banen kom ikke med i årets NTP. Og det er fortsatt usikkert om den kommer med i neste NTP i 2025.
Et moderne klimaprosjekt
I mellomtiden er avisene her fulle av beretninger om livsfarlige veier, både for vogntogsjåfører og andre, titusenvis av trailere farer over slitte, isete, smale landeveier som frakter enorme mengder fisk herfra. Mange reagerer på at staten henter ut store fortjenester – mens den ikke synes å bry seg om de omkostninger folk og næringsliv betaler.
Vi i Besteforeldres klimaaksjon er først og fremst opptatt av de store utslipp som følger av denne feilprioriteringen. Vi vil ha løsninger som tjener alle, og ikke minst klima og miljø. Vi kan ikke lenger sløse med mulighetene som finnes for å demme opp for klimaskadene, eller lukke øynene for de gevinstene som kan oppnås ved modig klima-prioritering.
Det vil ta tid. Men vi må tenke langsiktig, over generasjonene. Knøttene som nå fødes vil med tiden ønske at vi hadde brukt oljeinntektene til å gjøre en solid innsats for klima og miljø, i stedet for å spare til pensjon i en stadig mer usikker verden, avslutter Synnøve des Bouvrie.