Energi for framtida

håkon sykkel
Energisparing i praksis: Håkon Kryvi sykler året rundt. En forblåst og kald desemberdag i Bergen er ingen hindring.

– Den grønneste energien er den vi ikke bruker, og jeg ønsker vi kunne redusere forbruket vesentlig. Men det blir vanskelig, tror Håkon Kryvi, pensjonert miljøforvalter, aktiv i Besteforeldrenes klimaaksjon i hjembyen Bergen. – En realistisk tilnærming til klimautfordringene må omfatte både kjernekraft og geotermisk energi, mener han.

Realistisk energipolitikk

Håkon Kryvi (80) har sin utdanning fra Universitetet i Bergen, med hovedfag i fysikalsk kjemi. I hele sitt lange yrkesliv har han arbeidet med miljøvern, for Fylkesmannen, Miljødirektoratet og Miljøverndepartementet, men også internasjonalt for bl.a. Norad og Verdensbanken, med kystsoneforvaltning i sørøst-Asia og Polynesia.

Engasjementet har han tatt med seg inn i Besteforeldrenes klimaaksjon. Han må likevel innrømme at han ikke er «så veldig optimistisk», som han sier. En hovedgrunn er det han mener er manglende realisme i møte med den veldige utfordringen det er å erstatte mengden av fossile brensler med rene energikilder.

– En av de største vanskelighetene består jo i at vi har så forbasket kort tid på oss. Innen 2050 må vi egentlig ha et helt nytt energi-regime i verden. Jeg håper selvfølgelig at det er en del å hente på energisparing, i hvert fall i våre rike samfunn. Men millioner av fattige mennesker har samtidig et grunnleggende behov for tilgang til mer energi. Og hvis vi ikke har folk med oss, kommer vi ingen vei. Husk at det fram mot 2050 vil bli to milliarder flere munner å mette i verden!

Fornybar blir problematisk

Norge er i en særstilling, med våre rike tilgang på vannkraft. – Men vi må heller ikke glemme at dette har betydd omfattende ødeleggelser av vassdragsnaturen vår, sier Håkon Kryvi. – I dag står slaget om landbasert vindkraft, som er veldig arealkrevende og dermed også veldig konfliktskapende. Direkte utnytting av solenergien er nok bedre, men fortsatt snakker vi om ustabile energikilder med varierende produksjon av elkraft – noe som blant annet krever lagringsmuligheter i batterier o.l.

– Hele denne produksjonskjeden er veldig ressurskrevende, og blant annet avhengig av sjeldne mineraler og metaller, der nye former for utvinning og gruvedrift vil skape nye store miljøproblemer. Tenk bare på planene om mineralutvinning på store havdyp. Presset fra industrien er allerede stort, og kan bli umulig å stå imot.

– Jeg tviler for så vidt ikke på at vi teknisk sett kan forsyne verden med tilstrekkelige mengder fornybar energi. Men det økologiske regnskapet kan bli veldig stygt. Mange ser ut til å bruke begrepet fornybart som noe nær synonymt med uproblematisk. Det er nok et stykke unna sannheten, etter mitt syn!

En tredje vei

Mellom en fortsatt fossilbasert økonomi og en økologisk problematisk fornybar-økonomi må vi velge en tredje vei, som Håkon Kryvi mener er den realistisk farbare – bestående av en kraftfull utbygging av kjernekraft og geotermiske energisystemer, i tillegg til sol og andre gode fornybaralternativer.

– Jeg vet godt at mange går i skyttergraven bare de hører ordet kjernekraft. Det er ikke vanskelig å forstå, jeg har vært der selv. Men nå gjelder det å finne den raskeste og minst skadelige veien inn i framtida, og da kan jeg ikke med beste vilje skjønne at motstanden mot kjernekraft er rasjonell. Avfallsproblemet må kunne løses, ikke med 100 prosent sikkerhet, men med den rimelige grad av sikkerhet som vi kan forlange. Og når det gjelder arealbruk, som betyr mye også for klima, er jo kjernekraft uslåelig.

I tillegg har Håkon stor tro på utvikling av geotermisk energi – både direkte til oppvarming, slik det brukes allerede, f. eks. på nye Flesland flyplass, men også til produksjon av elektrisitet. Det er 6000 grader i jordas indre, og med moderne boreteknologi burde det være teknisk fullt mulig å utvikle en ny viktig sektor for stabil energiforsyning. Det er snakk om relativt små inngrep og arealbruk, og det er en type teknologi som enkelt kan distribueres til der den skal brukes. Og her vil jo teknologikunnskapene og mannskaper fra oljeindustrien direkte kunne brukes!

– Et litt dumt spørsmål, kanskje, – men er du teknologioptimist?
– Både ja og nei. Ny teknologi skaper nesten alltid uforutsette problemer. Vi må være på vakt. Men i en overbefolket verden, på randen av økologisk kollaps mange steder, med behov for snarest mulig å legge fossilalderen bak oss, – og samtidig behov for mer energi, tror jeg ikke noe kan være uprøvd. I hvert fall kan vi ikke la oss skremme fra å gå videre med løsninger som beviselig er langt mindre skadelig enn alternativene. Det mener jeg at bl.a. kjernekraft faktisk er.


Spre klimavett,
del denne saken!

2 kommentarer

  1. Normann Natland | 09.12.2021

    En debatt vi absolutt bør løfte fram:
    Framtid med eller uten Atomenergi?
    Anbefaler å lese dette:
    https://www.mn.uio.no/kjemi/forskning/grupper/miljovitenskap/miljovitenskapbloggen/thorium.html

    KJM3900 prosjektoppgave våren 2016
    Skrevet Marte Tollefsen Schia
    Norge er landet som har den tredje største mengden av thorium i verden, med et antall på 170 000 tonn. Norge er til og med det landet hvor vi først fant thorium, og dette var i min barndomsby, Porsgrunn. Ved å erstatte dagens uran med thorium i en kjernekraftverkreaktor kan det løse mange av dagens miljøproblemer og mangel på energi i verden. Vi vet at oljen er en energikilde som på sikt vil forsvinne. Med den mengden Norge har av thorium kan vi lage nok energi i flere tusen år fremover. Det er mer enn oljen noen gang kan gi oss. Så hvorfor blir en thoriumreaktor ikke brukt i dag? Hva er det som egentlig gjør thorium så mye bedre?

    Hvorfor akkurat thorium?
    For det første er det fire ganger så mer thorium enn uran i naturen. Alt thorium finnes naturlig, og kan derfor utnyttetes direkte i reaktoren. Naturlig uran som kan utnyttes i en reaktor er mer sjeldent, og må gå igjennom en prosess for å kunne ta det i bruk (Sevje 2014). Det er blitt beregnet at ved bruk av naturlig forekommende uran så vil den kunne klare å utfylle energibehovet i 100 år til, derimot kan thorium fylle energibehovet i 40.000 år (Sevje 2014). Ikke nok med det vil en thoriumreaktor ha mindre radioaktivt avfall. Det radioaktive avfallet som kommer av thorium har en kortere halveringstid og brytes ned mye raskere. Det gjøre at thoriumavfallet bare må lagres i noen hundre år, som er en stor forskjell fra en halv million år som uranavfallet som blir laget i kjernekraftverkene i dag. Det gjør det både økonomisk billigere og bedre for miljøet.

  2. Bjørghild des Bouvrie | 09.12.2021

    Takk, Håkon, for ditt gode råd!
    I min ungdom har jeg vært med og demonstrert mot bygging av et svært atomkraftverk ved Kalkar, en liten by rett over grensen mellom Nederland og Tyskland. Vi «vant» og byggingen ble stoppet. Anlegget ble en fornøyelsespark i steden.
    Nå tenker jeg at det er viktigere å avverge alvorlige klimaendringer enn å avvise atomkraftverk.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*