Dagsaktuelle temaer som natur, kultur og urfolksrettigheter i Arktis, Amazonas og Sápmi har engasjert Mette Newth i årtier. Det gjenspeiles i hennes store forfatterskap, – og i en stor innsats for Besteforeldrenes klimaaksjon. Når hun nå fyller 80, er det bare å ta av den røde hatten, takke og gratulere på det varmeste!
Handling, ikke sjølskryt!
Det er ikke lenge siden vi fikk merke kloa til Mette Newth, som mente det var vel fortjent da Norge under Glasgow-møtet ble tildelt den sarkastiske verstingprisen «Fossil of the day» – for sin dobbeltkommunikasjon og etter Jonas Gahr Støres opptreden på COP26-scenen.
– Statsministerens tale oste av sjølskryt og falsk selvtillit, sa Mette Newth. – Ingen i verden som hørte ham kan ha unngått å skjønne at den norske oljeskammen ble forsøkt kamuflert med noen nye milliarder i avlat til FNs klimafond og skryt av grønt oljefond.
– Både Støre og flerfoldige ledere snakker varmt om nødvendigheten av tillit – ha tillit, skape tillit. Tillit kan ikke kjøpes for fagre løfter eller penger. Tillit oppnås kun ved at handling følger ord. Hvordan kan en tro på klimapolitikken til en leder som ikke vil skåne Arktis, den delen av verdensarven som vi har ansvar for å forvalte, mot videre oljeleting?
Med hjerte for Arktis
FRA DEN GANGEN ARKTIS VAR SOM DET SKAL VÆRE. Tegning og julehilsen fra Fridtjof Nansen til besteforeldrene til Nina Gjerde, medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon.
For Arktis og ‘retten til å leve kaldt’ har Mette Newth et engasjement som går langt tilbake. «Jordas navle» kalte hun det i en bok fra 2007, der vi kan lese om urbefolkningsrettigheter og klimaendringer som folkeslagene lengst i nord har opplevd. I suksess-boka «Bortførelsen» fra 1987, som ble oversatt til mange språk, er temaet Grønland på 1700-tallet.
Ikke tilfeldig derfor, at truslene mot de arktiske områdene har vært et gjennomgangstema også i hennes innsats i Besteforeldrenes klimaaksjon. Allerede i mai 2010 var hun med å skrive brev om Arktis til partilederne på Stortinget, sammen med andre ledende BKA-aktivister.
«Hvis det er ett sted på kloden der all videre leting og utvinning av olje og gass bør stoppes – er det i Arktis. I stedet for å jakte på de siste oljedråper, trenger menneskeheten en ny visjon: at både Arktis og Antarktis – jordens to poler, av vital betydning for hele klodens helsetilstand – skal få det internasjonale samfunns moralske omsorg og juridiske beskyttelse (…) Vi vet, at å la store deler av oljereservene ligge urørt, og å verne Arktis, er uforenlig med en oljepolitikk der myndighetene systematisk har satt inn tiltak for å øke tempoet i leting og utbygging. Det vil være en krevende omstilling, men gir også en mulighet for Norge, som et rikt land med stor handlefrihet, til å gå foran og vise at det er mulig å avvikle verdens fossilavhengighet.»
Tjæresand-skammen
15. desember 2016 ble det kjent at Statoil-sjef Eldar Sæter hadde trekt selskapet helt ut av canadisk tjæresand. Dette hadde vært en meningsløs satsing på den skitneste olje i verden, et overgrep mot urfolksrettigheter og et pengesluk for det norske folk, sa Mette Newth i en kommentar. Kampanjen der hun sto sentralt hadde foregått siden 2010, da James Hansen kom til Norge for å motta Sofieprisen og tok saken opp i et åpent brev til statsministeren.
– Hadde de lyttet til oss og miljøbevegelsen, kirka og mange andre for fem år siden, kunne Statoil kommet ut av det med en slags ære i behold, skrev Mette Newth. – Nå skjer det med et klynk. Det samme gjelder flertallet av norske politikere, som ikke har hatt vilje til å ta styring i en sak som har vært en skamplett på norsk klimapolitikk i mange år.
Mette Newth med Besteforeldreaksjonens protestannonse i canadisk presse i 2011.
Retten til å forstå
Besteforeldrenes klimaaksjon har fra første stund vært opptatt av Grunnlovens miljøparagraf, vedtatt i 1992 (§ 110b) og revidert i samband med grunnlovsjubileet 2014 (§ 112). En av Mette Newths fortjenester er at hun tok initiativ til et samarbeidsprosjekt med Miljøagentene, der vi fikk støtte fra Unesco-komiteen til å utarbeide en egen miljøparagraf-folder for barn.
Barn har rettigheter, men ikke makt, sa Mette Newth. – Norge er et av få framsynte land i verden som har slått fast i konstitusjonen at etterkommerne våre har samme rett til en sunn og mangfoldig natur som oss. Loven forplikter dessuten norske myndigheter til handling. § 110b kan norske barn være stolte av, – men husk: Det er voksne som har makt til å sørge for at miljøparagrafens fine ord blir til nødvendig handling. Vi må ikke skjule for barn hva som kan bli deres klimaframtid, men bidra til handlingsorientert optimisme.
På verdens miljødag, 5. juni 2014, i øsende regn, stilte mer enn hundre skolebarn og besteforeldre opp utenfor Stortinget, der representanter for partiene fikk overrakt vår folder om Grunnlovens § 112: «Klima krever handling nå – for at kloden skal bestå»
Jeg sender mine varmeste gratulasjoner til jubilanten. Mette har vært en inspirasjonskilde for meg og mitt engasjement i BKA helt fra vi begge satt i styret for lokallaget i Oslo og omegn i 2013-2014. Som vi kan lese, var hun forut for sin tid når det gjelder krav om å verne polare områder, et krav som fortsatt er høyaktuelt. Den fine trykksaken om Grunnlovens § 112 fikk bein å gå på og har nok bidratt til mange gode samtaler om klima mellom barn og voksne. Det er mye vi i BKA kan takke Mette for.
Varme gratulasjoner til Mette N – som har rundet 80!
På vegne av BKAs styre er det en stor glede å gratulere deg med dagen. Og takke for din utrettelige innsats for særlig kalde Arktis som ikke må bli som ditt varme hjerte.
Takk for at dere forstår!
Hjertelig tillykke med 80 årsdagen, Mette!
Og må det bli mange nye aktive år etter denne dagen!