Navnemora

Grethe Mathismoen kom tidlig med i styringsgruppa for «Besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk». Hun satt i landsstyret til 2015, og det var hun som fant på det nye navnet: «Besteforeldrenes klimaaksjon«. – Jeg brukte vel bare min gamle journalistiske teft for ord, ler hun, når vi tar kontakt med henne i samband med 85-årsdagen 20. februar.

Grethe Horn Mathismoens lange yrkeskarriere begynte som journalistlærling i Østlands-Posten, Larvik, i 1956, og fortsatte i Alle Kvinners blad, Adresseavisen, Nationen og NTB. Hun var i 15 år i Norad, og informasjonsleder i Helsedirektoratet fra 1987 («under Torbjørn Mork, den beste sjef jeg har hatt»). Ble i 1990 Rikshospitalets første informasjonssjef. Ansatt på Riksen til hun gikk av med pensjon i 2002.

Å engasjere seg i den nystifta gruppa av klima- og samfunnsengasjerte besteforeldre var bare et naturlig valg, sier hun i dag. – Jeg husker ennå vi satt i kjelleretasjen på Kaffistova og hadde lange diskusjoner om ordet «besteforeldre», som noen mente ble urettferdig og ekskluderende overfor eldre som ikke har barnebarn, osv. Men her måtte andre hensyn vike. Det er bare dansk og norsk som har det fabelaktige ordet «besteforeldre», og det må utnyttes for hva det er verdt. Selvfølgelig!
– Under vervekampanjen høsten 2020 hadde vi på nettsida små intervjuer med noen av de nye medlemmene. På spørsmål om hva som er det viktigste med Besteforeldrenes klimaaksjon, svarte én: Det er navnet! – Du er kanskje enig med ham?
– Absolutt. Det er et navn som sier det vesentlige, om generasjonsansvaret, om forpliktelser, og om alt det vi driver med, hva det dreier seg om – det uskyldige barnet som har rett til en trygg framtid uten angst for at økosystemer skal bryte sammen og verdenshavene stige flere meter. Det er jo det som ligger i korta, hvis vi ikke tar de krafttak som er nødvendige!

Du skal ikke ha snakka lenge med Grethe før du skjønner at hun er arvelig belasta, så å si, som mor til landets mest kjente klima-journalist, Ole Mathismoen. Han jobber i Aftenposten og ga for kort tid siden ut boka «Varm is», – med kalde fakta om klimaendringer og issmelting.
– Det er viktig og alarmerende det han skriver om her, sier en utilslørt stolt Grethe. Det dreier seg om kryosfæren, den delen av jordkloden som er dekket av snø og is – Arktis og Antarktis, Grønland, Svalbard og alle isbreer rundt om i verden samt permafrostområdene, der bare det øverste lag med jord, myr og grus tiner hver sommer.
– Det nifse er, at oppvarmingen i Arktis går flere ganger så fort som ellers på jordkloden. I følge forskerne har vi kommet nærmere klimasystemets vippepunkter enn de trodde var mulig for bare få år siden. Det kan bli uoppnåelig å reversere endringene selv om utslippene av klimagasser reduseres.

Det er en slik utvikling vi som besteforeldre må protestere mot, så høyt vi kan og med alle våre krefter, sier en engasjert Grethe Horn Mathismoen. – Jeg synes Besteforeldrenes klimaaksjon gjør mye bra. Men vi må kanskje bli enda skarpere, hvis det nå viser seg at regjeringa ikke lever opp til sine løfter. 55 % utslippskutt innen 2020, – det betyr over 7 % hvert år i snitt. De må levere!

– Til slutt, Grethe, du kjente Reiulf Steen godt personlig. Han var med på 2006-oppropet den gangen aksjonen vår så dagens lys. Hva tror du han ville sagt i dag, mer enn 15 år senere?
– Jeg er ikke i tvil. Han ville vært sint og fortvilet. Og dypt skuffa over sitt parti som ikke tar det nødvendige ansvar på vegne av våre etterkommere. Husk hans ord til oss i BKA-brosjyren vi laget i 2010: «Vi står ved et dramatisk veiskille, kanskje det mest skjebnetunge i menneskehetens historie. Som dikteren har sagt: Kan hende det gjelder å redde vår jord!» (Reiulf Steen, tidl. leder Arbeiderpartiet)

Landsstyret høsten 2012, etter at BKA løsrev seg fra FIVH og ble en selvstendig organisasjon; Svein Tveitdal (øverst t.v.), Guttorm Grundt, Bente Marie Bakke, Birgitte Grimstad, Halfdan Wiik, Bjørghild des Bouvrie, Mette Newth (nederst t.v.), Hans Martin Seip, Grethe Horn Mathismoen.