Uakseptabel risiko

Sannsynligheten for oljekatastrofer på norsk sokkel vurderes som liten, men om det skulle inntreffe er konsekvensene store. Ved Wisting-feltet i Barentshavet kan det bli ødeleggende selv ved mindre utslipp. Hvorfor skal vi ta slike sjanser og løpe en så alvorlig risiko – når verden ikke trenger mer olje! spør Silvia Kriz i Stavanger Aftenblad.

Av Silvia Kriz,
Besteforeldrenes klimaaksjon

I de siste ukene har vi også ved Jærkysten sett hvordan lomvien sliter. Døde og medtatte fugler langs strendene, underernærte fugler som ikke har klart strabasene i stormen.

I Barentshavet, 300 km nord for Hammerfest, ligger Wisting-feltet. Her har den kritisk truede lomvien og polarlomvi sitt oppvekstområde. Her svømmer faren med ungene sine før de er flyvedyktige, for at de skal vokse og fete seg opp i det næringsrike havet nær iskanten. I den samme perioden skifter de voksne fuglene fjærdrakt, og da er heller ikke de flyvedyktige.

Tenk hvilke uhyre konsekvenser utslipp av olje, kjemikalier eller invasjon av fremmede arter i disse farvannene kan få for bestandene av disse kritisk truede fugleartene. Her er også utbredelsesområde for de sterkt truede fugleartene krykkje, lunde og havhest og for vågehval, knølhval, finnhval, spermhval og spekkhogger.

Equinor jobber hardt for å få utbyggingsplanen for Wisting-feltet klar innen utgangen av 2022, for å nyte godt av den fordelaktige «oljeskattepakken». Utbyggingen krever investeringer på 60-75 milliarder, og vil neppe bli satt i gang uten at fellesskapet tar risikoen. Pga investeringens størrelse skal konsekvensanalysen også behandles i Stortinget. Da må våre folkevalgte være sitt ansvar bevisst, og sette stopp for utbyggingen. Ved en slik utbygging er det mange vanskelige og risikable operasjoner som skal gjennomføres. Det planlegges sikkerhetssystemer, og beregnes at risikoen for at det går galt er liten, men den er ikke null. Og at ting som ikke skal skje, likevel skjer, vet vi jo f. eks fra plattformen av samme type, Goliat, vest for Hammerfest, med brann, gasslekkasjer og mangelfull oppfølging av sikkerheten.

På Wisting er planen at oljen lagres i plattformen og overføres til tankskip som tar 850 000 fat. Anløp av slike skip hver 5-7. dag, tømming av ballasttanker og lasting og frakt av olje kan heller ikke gjøres risikofritt. Wisting-utbyggingen beregnes å føre til lave utslipp av drivhusgasser i driftsfasen, forutsatt elektrisk energi i 340 km kabel fra Hammerfest. Men de største utslippene kommer, som alltid, der oljen brukes, og disse utslippene er ikke beregnet i konsekvensutredningen. Skadevirkninger av dem, eller avbøtende tiltak er heller ikke vurdert.

Wisting skal produsere i 30 år, fra tidligst 2028, i en periode der verden må fase ut fossile brensler for å oppnå null drivhusgassutslipp i 2050. Det ligger mer enn nok olje- og gassreserver lettere tilgjengelig i mindre sårbare områder. Skal vi virkelig risikere ødeleggelser i så sårbare nordområder for å produsere olje jorden ikke tåler at vi bruker? Skal vi binde opp så store økonomiske og menneskelige ressurser i dette, i stedet for i mer bærekraftig industriutvikling?

Høyesterett behandlet i 2020 søksmål (fra Natur og Ungdom og Greenpeace med Besteforeldrenes Klimaaksjon som partshjelp) mot den norske staten for å ha åpnet for oljeleting i Barentshavet. Retten mente at ansvaret for å overholde den grunnlovsfestede plikten til å bevare et levelig miljø ligger til politikerne, ikke til domstolene.

Så politikere: Ta dette ansvaret, og ikke gi grønt lys for Wisting-utbyggingen!