En rettferdig omstilling – hva betyr dét? Spørsmålet står på plakaten når fagbevegelsen, miljøorganisasjoner, kirka og forskere for åttende gang inviterer alle interesserte til den store Broen til framtiden-konferansen. Det skjer etter en ny rapport fra FN, som fastslår at det haster enda mer enn vi har trodd å få til en kursendring for samfunnet vårt.
“Rettferdig omstilling er som kjærlighet – et omstridt begrep”
– Dimitris Stevis, forsker på rettferdig omstilling
Episode 1: Hva betyr egentlig rettferdig omstilling?
I slutten av februar kom nye alvorlige advarsler fra FNs klimapanel. Samtidig pågår invasjon og krig i Ukraina, – til sorg og fortvilelse for alle miljø-, freds- og menneskerettsbevegelser. Men vi må fortsette å jobbe og gjøre det vi kan, med det vi vet er presserende.
Omstillingen vi må gjøre på grunn av klimakrisa må være rettferdig, det sier alle. Men hvor kommer ideen om en rettferdig omstilling egentlig fra? Og hva betyr det? I denne episoden sporer Andreas og Ingerid opp en gammel fagforeningshelt fra USA, og lærer om starten på samarbeidet mellom fagbevegelsen og miljøbevegelsen.
– Og i denne vesle videoen kan du møte den uoppslitelige klimaaktivist Andreas Ytterstad og Ingerid Salvesen, han professor ved OsloMet og hun journalist samme sted. De vil gjerne få tilbakemeldinger, høre dine meninger og ikke minst dine forslag til rettferdige klimakrav. Send gjerne lydspor (du kan bruke opptaksfunksjonen på smarttelefonen) til rettframpodkast@gmail.com
Videoen er laget for OsloMet/Klimabrølet/Broen til framtiden, Klipp: Kristian Moe, Musikk: Hans Kristen Hyrve.
Vår del av verden må kraftig ned på forbruk på alle områder. Vi må snakke mer om hva vi kan oppnå av gode relasjoner mellom oss i stedet for stadig å være på jakt etter nye unødvendige forbruksting.
Rettferdighet.
Øk skattene for de rikeste, øk avgiftene på klimautslipp og bruk pengene til klimatiltak. Da slår du flere fluer i ett smekk!
Biler et godt eksempel på dårlig klimapolitikk.
Biler er ekstremt ineffektive transportmidler. Gjennomsnittshastigheten for personbiler i Norge er 1,27 km/time (Gjennomsnittlig 11.152 km per år i 2020. Et år er 8.760 timer). Nyttelasten er oftest 4 prosent (80 kg person i to tonns bil)
Dagens elbilpolitikk med store avgiftskutt, gir flere biler på veiene. Vi må isteden minke antall biler på veiene. Innfør progressive elbilavgifter på CO2 utslipp i produksjonen (som gir null CO2-avgift for elbiler), hestekrefter og vekt, og øk avgiftene på fossilbiler. Det er galskap å subsidiere Teslaer med flere hundre hestekrefter som veier over to tonn. Bilimporten (82 milliarder kr) er den største bidragsyteren til handelsunderskuddet for fastlands-Norge.
BETEGNELSEN NULLUTSLIPPSBILER ER GRØNNVASKING AV BILER. Nullutslippsbiler finnes ikke. En middels stor elbil slipper ut 10 tonn CO2 i produksjonen, og en stor elbil slipper ut 15-20 tonn. Tesla S 18 tonn.
I år vil vi få 500.000 elbiler i Norge. De har sluppet ut 5 millioner tonn CO2 i produksjonen, som ikke teller med i vårt nasjonale utslippsregnskap. Derfor må vi begynne å regne med utslippene til alle varer som importeres. Det vil gi insentiver til redusert forbruk.
I dag har vi fått klimahjelp av kostnadsøkninger for fossilt drivstoff og elektrisitet. Det reduserer forbruk og utslipp av klimagasser. Du skal jobbe like lenge i dag for for å kjøpe en liter bensin til 24 kr som for en liter bensin i 1969. Faktum er at bensinen før prisøkningen var meget billig i historisk perspektiv, og det er ikke noen grunn i dag til å redusere utgiftene eller gi tilskudd til bilbrukere. Jeg kjører selv en gammel fossilbil. Hvis jeg selger den, og den fortsatt går på veiene, når jeg kjøper elbil, øker jeg utslippene. Derfor kjører jeg min fossilbil til den skal på skraphaugen.
Apropos det å «gjøre det rett». I årevis har Andreas Ytterstad vært en ihuga motstander av karbon avgift til fordeling – som nå endelig skal utredes er det bestemt i statsbudsjettavtalen mellom Ap, Sp og SV.
Utredning har vært foreslått og/eller stem for mange ganger av MDG, SV og Rødt, men først nå er det «vedtatt» – at AP og Sp ikke liker KAF – og flertallet i ledelsen av MDG, SV og Rødt heller ikke er noe særlig begeistret gjør at en ikke bør vente seg for mye «trøkk» i det utredningsarbeidet.
Det er et «svik» mot landsmøtevedtak i de tre partiene – og i Natur og Ungdom og Naturvernforbundet. Men grunnplanet presser foreløpig ikke så hardt på at de tre partiene trenger å gjøre annet enn å nevne KAF nå og da.
Det er synd for nå kommer energiprisene til å bli veldig høye i lang tid framover. Hvis det ikke skal føre til at høyre-populister (klimafornektere) får vind i seilene for å holde bensinen billig til evig til – så må venstresida, fag- og miljøbevegelsen kompensere vanlig folk for nedgangen i realinntekt ved i Norge å ta av Equinors superkrigsprofitter, for når vanlig folk beholder realinntekt – bensinen koster 50 kr. literen, så begynner off.kom og el-sykle endelig økonomisk rasjonelle alternativer (i tillegg kommer helse- og miljøgevinst) – kommer «Rett fram til å ha en stripe med podkaster om» KAF – vi får se…
Kommer «Rettfram» til å drøfte EUs «Fit for 55» som reiser spørsmål om KAF (sosial rettferdighet) når transport kommer inn i kvotesystemet, kommer man til å drøfte EUs «karbonvernetoll» (CBAM), kommer man til å drøfte hvorfor USA kan boikotte Putins olje og gass, mens det er mye vanskeligere
Tyskland – og hvorfor ikke Tyskland har priset seg med KAF ut av denne avhengigheten av Putins og Bidens fossile energi. KAF er den eneste mulig måten å få et rettferdig grønt skifte.
Uten at fossil energi blir dyr, skjer det ingen ting, vi er like langt fra 100.000 klimajobber og omstilling – som da slagordet ble lansert. Nå som fossilprisene går til himmels, kan det skje mye med bygningsmassen i Europa i løpet av noen få år… Det burde ha skjedd for lenge siden med KAF.
Blir KAF tabu for «RettFram»… vi får se.