Det er en utbredt forestilling at vi kan holde fram med dagens satsing på fly- og veitransport, bare vi får alt over på elektrisk drift. Men det er en feilslutning, sier Thor Bjørlo. Én ting er de enorme arealinngrepene. Tilgang på ren energi er heller ikke ubegrenset. – Vi må tenke energieffektivitet i alt vi gjør. Og da er jernbanen uovertruffen!
Et knapphetsgode
Thor Bjørlo er kommunikasjonssjef i Norsk Bane A/S. Han håper den eksplosive økning i energiprisen kan få flere til å forstå hvor presset energimarkedet er. Fornybar energi vil i framtida være et knapphetsgode. Vi må også være klar over at nesten all utbygging av ny energiproduksjon medfører store miljøbelastninger. Tidligere gjaldt det vassdragskampene – som kan komme igjen, etter de signalene vi har fått fra politikere. Nå har vi store konflikter knyttet til landbasert vindkraft. Det vil også gjelde havvind, solkraftverk og andre former for storproduksjon av energi; interessekonfliktene vil stå i kø. – Den eneste grønne og ukontroversielle energien er den som ikke brukes, sier han.
Bjørlo synes det er rart at så mange synes å tro at det meste kan fortsette som før, og at dagens fly-, bil- og trailertrafikk enkelt kan erstattes av elektriske og angivelig utslippsfrie alternativ. – Elbilen er et framskritt, det er klart, og vi kommer nok til å få elfly på en del kortere strekninger. Men batteridrift av store passasjerfly og trailere ligger svært langt fram i tid pga. konflikt mellom lastekapasitet, rekkevidde og tyngde av batterier. Her må det ganske enkelt tenkes nytt. Klimautfordringene venter ikke.
Jernbane sparer energi
Energisparing og energieffektivisering må være et sentralt innsatsområde for alle som «tenker grønt». Og moderne jernbaner har et svært lavt behov for energi til drift, sammenliknet med andre transportformer, forklarer Bjørlo. – Det skyldes at stålhjul ruller 10 ganger lettere på stålskinner enn gummidekk på asfalt, at lange, slangeforma kjøretøy har mye lavere luftmotstand, og at tog har stor kapasitet når det gjelder både godslast og antall personer. Forskjellen i energibruk per passasjer mellom moderne bane og fly er rundt 1 til 10.
Det betyr at Norge vil spare betydelige mengder energi og forurensing hver gang vi ikke bruker fly, personbil eller trailer, – og i stedet bruker toget. Dette gjelder også om man på rekordtid skulle klare å skifte ut 100 posent av materiellet. Såkalt alternative drivstoffer som hydrogen og ammoniakk løser heller ikke problemet. En lastebil med hydrogen-drift vil bruke bare 20 % mindre energi enn en vanlig bil med dieselmotor, men sju ganger mer per tonnkilometer enn et godstog på moderne bane.
Regnestykket går ikke opp
Thor Bjørlo sier han tviler på om norske politikere har tenkt over hvilke energibehov de utløser ved sin veldige satsing på kapasitetsøkende motorveier, pluss økt flytrafikk med nye rullebaner, etc. En fartsøkning fra 80-90 til 110-120 km/t øker alene energibruken til elbiler med ca. 50 %.
Problemet er at Norge ikke har nok fornybar energi til å kunne fase ut alt det fossile brenselet – med alle planer vi har. I et normalår har vi nå et kraftoverskudd på 15-20 TWh elektrisk kraft. Men det er mye som skal elektrifiseres fremover. Veitrafikken brukte 33 TWh fossil energi i 2019. Norske flyselskap brukte 17 TWh i fossil energi til innenriks og utenriks flytrafikk. Videre kommer bl.a. sjøfart, evt. elektrifisering av sokkelen – og at industrien skal ha bruk for minst 50 TWh ny, fornybar kraft pr. år. I tillegg til alt dette skal vi fortsette å eksportere store mengder kraft! – Hvordan har man tenkt at dette regnestykket skal gå opp? Når vi skal fase ut fossil energi, må vi i hvert fall samtidig sørge for at det skjer en systematisk overgang til de mest energieffektive transportformene.
Moderne jernbaner trengs
Norsk Bane har lenge arbeidet med planer for det de kaller Vestlandsbanen, en høyhastighetsbane Oslo–Bergen, Haugesund, Stavanger, der innsparinga er kalkulert til 2,0-2,5 TWh pr. år. Det samme gjelder for Dovresambandet Oslo–Trondheim, Ålesund. – Ved realisering av et moderne, nasjonalt banenett vil vi trolig spare om lag 10 TWh pr. år, sier Thor Bjørlo. Til sammenligning produserer Altakraftverket 0,7 TWh årlig, mens Hywind Tampen, det største havvindprosjektet i Norge til 5,4 mrd. kr, skal kunne gi 0,4 TWh, og det omdiskuterte vindkraftverket på Haramsøya 0,1 TWh. Et moderne jernbanenett vil altså redusere energibruken innen samferdsel tilsvarende kraftproduksjonen av 25 Hywind Tampen eller 90 Haramsøy-prosjekt!
Fra Norsk Bane A/S: «Vestlandsbanen over Haukeli»:
Illustrasjonen viser energibehovet til drift av ulike transportmidlar, målt i Watt-timar per tonn-km (godsfrakt) og person-km (reiser). 1000 Watt-timar = 1 kWh. Oppgåvene for gods- og persontog er baserte på simuleringar på moderne baner i Noreg og tek omsyn til kortare tog enn vanleg i mange andre land, mange tunnelar og ein del snø på spora. Oppgåva for «svært stort skip» gjeld for containerfraktskip på interkontinentale ruter. Slike skip går til vanleg ikkje til hamner i Noreg. Oppgåvene for elbilar er inkludert tap i batteriet, ved lading og i det lokale forsyningsnettet (med ei spenning på maksimalt 22 kV). Dei er baserte på køyring på norske landevegar med skiftande fartsgrenser, men for ein stor del i 80-90 km/t.
Dokumentet «Vestlandsbanen over Haukeli» bør jo alle lese som er opptatt av klima, samferdsel, næringsliv, distriktspolitikk, osv. osv. Kan noen nevne et dokument som er mer kunnskapsrik enn dette?
Flott intervju som gir innsikt. Den staker ut en kurs for hvordan vi bør legge opp transportpolitikken i en framtid med energiknapphet. Dette bør norske politikere lese.
Men vil bilistene ta toget? De elsker firefelts motorveier. Og så raskt man kommer frem til hytta! Det finnes mange gode grunner til å satse på tog av hensyn til klimaet og miljøet. Men alle mennesker skal ha bil, gjerne flere, og antall biler bare øker og øker. Når hørte man kritiske bemerkninger til privatbilismen? Hvor mange i områder med godt utbygget kollektivtransport er av hensyn til miljøet eller klimaet villig til å selge bilen? Hva med dem som er opptatt av klimaet og miljøet? Endel av oss som er medlemmer av Besteforeldreaksjonen vokste opp i Oslo. Vi gikk til trikken, bussen eller banen. Hvorfor er det så få som gjør det idag? Flere av oss har ikke bil og bruker alltid offentlig transport. Er det mer slitsomt idag å gå til trikken osv. enn dengang?
Mange ville trolig velge tog framfor bil og fly hvis toget var det raskeste alternativet, men på mesteparten av det norske jernbanenettet har det ikke skjedd noen nevneverdige forbedringer på mange tiår.
En sjekk av togavgangene mellom Oslo og Trondheim i morgen (31.03) viser at det raskeste toget – morgentoget fra Oslo S kl 8:02 – bruker 6 timer og 37 minutter. Dette er to minutter mer enn det raskeste toget brukte på slutten av 1980-tallet, og den gangen eksisterte ikke Gardermobanen, som sparer inn ca 15 minutter mellom Oslo og Eidsvoll!
Er det virkelig noen som forventer at norske tog har noen sjanse mot biler og fly med slike forutsetninger?