Klimasmart jordbruk

Trenger vi et grønt jordbruksoppgjør? – Ja, ifølge et innlegg i Bondebladet og BKA-aktivist Gjermund Stormoen. Han mener dagens landbruk er for avhengig av kunstgjødsel, og for lite allsidig. Resultatet er store utslipp av klimagasser, fra en næring som har potensiale til å bli en positiv faktor for klimaregnskapet. Stikkordet er sirkulærøkonomi.

Gjermund Stormoen er utdannet fra Landbrukshøgskolen, nåværende NMBU, innen næringsmiddelfag. Han har blant annet arbeidet med økologi og matsvinn. Matsystemene våre er i dag store klimasyndere, sier han. Jordbruket står for hele 10 % av utslippene.
– Men det spesielle ved jordbruket er at det har et potensiale for ikke bare å redusere utslippene, men også til å fange CO₂. Jordbruket kan legges om og bli et system for naturlig karbonfangst og -lagring. En samfunnstjeneste av stor verdi som bøndene bør ha betaling for. Det er kjernen i vårt budskap i det vi skriver i Bondebladet.
– Og hovedproblemet i dag er?
– At landbruket blant annet bruker alt for mye kunstgjødsel. Gjødselproduksjonen er svært energikrevende og slipper ut store mengder klimagasser. I tillegg fører vår landbrukspolitikk til at innholdet av organisk materiale i jorda synker, særlig på Østlandet der det er mye ensidig kornproduksjon. Men vi ser heldigvis spirer til nytenkning, og det ønsker vi å stimulere – en endring over til å legge til grunn en sirkulærøkonomisk og agroøkologisk tankegang.

Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver, Forum for utvikling og miljø og Gjermund Stormoen, medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon

Jordbruket skader i dag naturen og artsmangfoldet og står for nær en tredjedel av klimagassutslippene. Skal jordbruket bidra positivt til klima- og naturkrisen, må sektoren få støtte til å drive både effektivt og klima- og naturvennlig.

Det er en klar sammenheng mellom klimavennlig og naturvennlig jordbruk. Agroøkologi er et eksempel på et jordbruk basert på naturens egne økosystemer. Et slikt jordbruk bidrar til naturmangfold, til mindre klimagassutslipp og høyere karbonlagring. Agroøkologi er basert på fotosyntese, henter CO₂ ut av lufta og binder karbon i jord. Andre eksempler er presisjonsjordbruk og økologisk jordbruk.

For å kunne videreutvikle slike jordbruksformer, må investeringene økes på flere områder, blant annet til tilpasset produksjonsutstyr. I tillegg må det settes av ressurser og midler til kunnskap og risikovillighet. Det bør stimuleres til utvikling av samarbeidsmodeller som reduserer behovet for investeringskapital på den enkelte driftsenheten.

Avtalen om klimasmart jordbruk er forpliktende og med et betydelig potensial, hvor det blant annet er utviklet en «klimakalkulator». Verktøyet hjelper bønder å gjøre klimasmarte valg, men tas dessverre lite i bruk. Dette må endres.

Et annet eksempel er jordhelseprogrammet. God jordhelse betyr at jordas fysiske, kjemiske og biologiske komponenter fungerer sammen på mest mulig gunstig måte. God jord er ikke bare grunnlaget for matproduksjon og biomasse, jorda kan også levere miljøgoder, såkalte økosystemtjenester som vannrensing og karbonlagring.

Til sist har vi 4-promillemålet knyttet til økt karbonopptak i jord, som ble lagt frem under FNs klimatoppmøte i Paris og som Norge har tilsluttet seg. Gjennom å bruke jordbruksmetoder som tar karbon fra atmosfæren og lagrer den i matjord, kan man redusere klimaendringene. Dette er en vinn-vinn-sak for jordbruket, planeten og myndighetene.

Jordbruket har ligget etter i inntektsutviklingen, og det er viktig å styrke bondens økonomi. Prisen på matvarer har økt. Dessverre har ikke bøndene fått glede av prisveksten, men matvarekjedene. Jordbruket produserer ikke kun mat, men andre livsviktige goder til fellesskapet, og det må gjenspeiles i både inntekter og i midler til å ta vare på jorda og kloden.