Staten har levert sitt svar til Den europeiske menneskerettsdomstolen, etter klagen fra Natur og Ungdom og Greenpeace på høyesterettsdom. – Ikke uventa legger regjeringsadvokaten seg på en hard og avvisende linje, sier Steinar Winther Christensen. Han tror likevel ikke kravet om at klagen avvises uten realitetsbehandling, vil føre fram.
Kjære medlem!
Som noen av dere vil huske klaget BKA i mars 2021 Høyesteretts dom i klimasøksmålet inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). I juni 2021 like før klagefristen gikk ut, innga også Natur og Ungdom (NU) og Greenpeace (GP) klage sammen. NU og GPs klage ble av EMD kommunisert videre til regjeringsadvokaten med frist til 26. april for å kommentere klagen, mens BKAs klage foreløpig er satt på vent.
Nå foreligger svaret fra regjeringsadvokaten i et 45 siders langt skriv. Som en sammenfatning uttrykkes sterk bekymring for klimakrisen og fremtidige generasjoner, det vises til den brede enighet om de faktiske forhold, og til Norges store ambisjoner som ledende nasjon på klimafeltet. Den legitime rett klagerne har til å prøve letelisenser for domstolene fremheves. På den andre side vises det til de beskjedne utslipp fra norsk petroleumsvirksomhet globalt sett, og hvor liten betydning det vil ha om den fases ut. Videre til den spesielt «rene» norske olje og gass, vår nye klimalov og behovet for særlig gass inntil tilstrekkelig fornybar energi er tilgjengelig i energimarkedet.
Deretter fremheves Europas energikrise og Europas behov for stabil fossil energi fra et pålitelig land som Norge, – ikke minst når det gjelder gass (dekker 16,1 % av Europas behov) som erstatning for kull slik også EUs president har sagt. Og ikke uventet dras nå også Russlands krig mot Ukraina og Putins strupetak på Europas avhengighet av russisk gass inn i argumentasjonen. I følge regjeringsadvokaten er dette den kontekst en klage må vurderes ut fra.
Men, ikke nok med det. Primært krever regjeringsadvokaten at klages må avvises uten videre behandling, fordi verken organisasjonene eller de individuelle medklagerne er beskyttet av menneskerettskonvensjonen (ikke å anse som «victims»), og at konvensjonen ikke er anvendelig på klimasøksmålet som i realiteten er et generelt angrep på norsk klima- og petroleumspolitikk. Hvis ikke klagen avvises på dette grunnlag, anføres at det ikke har forekommet noe brudd på de artikler det er anført brudd på (artikkel 2 og 8 om retten til liv/respekt for privatliv og familieliv).
Mange av regjeringsadvokatens argumenter er gjenkjennelige fra da saken var oppe for Høyesterett, og som Høyesterett sa seg enig i. Jeg går derfor ikke inn på disse nå.
La meg heller kommentere kravet om at klagen avvises på formelt grunnlag uten realitetsbehandling. Dette tror jeg ikke vil føre frem. Da hadde i tilfelle denne klagen allerede vært lagt død av EMD. Jeg støtter meg også på de første lignende klimaklager fra seksportugisiske ungdommer, og fra de sveitsiste «seniorinnen». som begge er kommunisert videre til de innklagde 32 europeiske land (også Norge). Domstolen har ikke tidligere behandlet tilsvarende klimaklager som kan brukes som «case law» for avvisning. Jeg tror at domstolen ser det overordnede menneskerettslige aspekt som klimakrisen reiser, og vektlegger at tungvektere som den tyske og franske forfatningsdomstolen har gitt støtte til klimaforkjempere. Om domstolen skulle nekte å behandle klimaklager, vil den tape mye av sin autoritet. Derfor tror jeg saken går videre, – kanskje til storkammer med muntlige forhandlinger noe som er uvanlig i dag. Kanskje blir flere av de lignende klager slått sammen til felles behandling. Alt dette er imidlertid usikkert.
Dersom klagen blir realitetsbehandlet, inneholder tilsvaret fra regjeringsadvokaten noe som er vesentlig nytt, – nemlig henvisning til energikrisen i Europa og Russlands krig mot Ukraina. Vil dette styrker statens sak? Jeg tror ikke det. Det må heller ses som et forsøk på å utøve politisk påvirkning på en menneskerettslig sak. Klimakrisen er isolert sett upåvirket av både Europas energikrise og krigen i Ukraina. Skulle dette ha noen betydning rettslig sett, vil det heller være i klagens favør siden energikrisen og krigen begge akselererer behovet for overgang til en mer menneskevennlig energipolitikk.
BKA har søkt EMD om samtykke til hjelpeintervensjon, der vi gir vår støtte til klagen fra NU og GP, dvs. en tilsvarende rolle som vår organisasjon hadde under behandlingen av klimasøksmålet ved norske domstoler. Samtykke til dette er nå gitt, og vi har fått frist til 16. mai til å sende vårt støtteskriv. Dette arbeider professor Mads Andenæs, tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund og jeg selv med nå.
Hvordan det går videre med vår egen klage er av litt underordnet betydning, siden de spørsmål vi har innklaget i stor grad er sammenfallende med klagen til NU og GP. Det viktigste er at vi gir full støtte til denne klagen nå. Etter hva jeg tror kommer også Norges institusjon for menneskerettigheter til å støtte klagen via sin hjelpeintervensjon.
Hei!
Dette er en viktig sak for oss!
Takker professor Mads Andenes, Ketil Lund og Steinar Winther Christensen for arbeidet for dette!
Er sikker på at det vil gi effekt inn i saken! LYKKE TIL!!
Takknemlig hilsen fra Sidsel Marie Thommesen