Regjeringen har bedt om innspill til Norges arbeid under Parisavtalen. I svarbrevet fra BKA får klimapolitikken det glatte lag. «Klimaløftene mangler troverdighet», heter det. Steinar Winther Christensen mener det er på tide å si tydeligere fra – samtidig som vi fortsetter å peke på tiltak som må til hvis 1,5-gradersmålet skal tas på alvor.
– Vi blir holdt for narr, sa BKA-lederen under et innspillmøte med klimaministeren og 14 frivillige organisasjoner sist fredag. – For hva ser vi igjen av våre krav? Ikke noe som helst som monner!
– Derfor har vi også sett det som nødvendig å være så direkte som vi er i svarene vi har sendt departementet. Vi kan ikke lenger late som vi tror på regjeringens målsetning om 55 % utslippskutt innen 2030 – uten at vi ser en helt annen vilje til politikkendring også på kort sikt. En god begynnelse vil være å stoppe planen for utbygging av Wisting-feltet i Barentshavet.
Til: Klima og miljødepartementet
Fra: Besteforeldrenes klimaaksjon
Dato: 23.05.2022
Vedrørende: Innspill/vurderinger av våre klimamål under Paris-avtalen
BKA takker for muligheten av å komme med innspill og vurderinger til spørsmål stilt av departementet. Her følger våre svar:
Spørsmål 1: Hva er et tilstrekkelig klimamål/bidrag fra Norge for å begrense temperaturøkningen med 1,5 grader?
BKAs vurdering: Som en stor produsent og eksportør av olje og gass, må Norge følge FNs anbefalinger om å stanse all leting etter mer fossil energi og åpning av nye oljebrønner. Spesielt må åpning av Wisting-feltet nær iskanten i Arktis ikke skje. I motsatt fall vil Norges omdømme som en nasjon som tar klimaproblemene på alvor, bli dramatisk svekket. I tillegg må Norge bidra til å kutte utslipp globalt ved økonomisk bistand til utviklingsland.
Etter BKAs mening fungerer dagens klimatiltak som kamuflasje for fortsatt full gass på letevirksomhet på norsk sokkel. Regjeringens klimaløfter mangler troverdighet.
Spørsmål 2: Er Norges eksisterende klimamål rettferdig og ambisiøst? Hvis nei, hvorfor ikke og hva skal til for at det blir det?
Besteforeldrenes klimaaksjon er opptatt av rettferdighet mellom generasjonene. Regjeringens oljepolitikk bryter etter vår mening med Grunnlovens miljøparagraf 112 og med muligheten for at våre barn og barnebarn kan arve en levelig fremtid.
Norges klimamål om å redusere nasjonale utslipp med 55 % innen 2030 i forhold til utslipp i 1990 og hindre at global oppvarming overstiger 1,5 grader, er ambisiøse. Men de er ikke uoppnåelige hvis Norge stanser all oljeleting og subsidiering av oljeindustrien. Det vil gjøre det mulig å frigi dyktige oljeingeniører og -arbeidere og vri subsidiene over til en rask utvikling av fornybar energi og grønn industri.
Når det gjelder rettferdighet er det også viktig å ta med at Norge ikke måler internasjonale utslipp som følge av vårt eget overforbruk. Det viktig at Norge bidrar med en forbrukerpolitikk som vil føre til reduserte globale utslipp.
Spørsmål 3: Er det særlige muligheter for kutt i klimagassutslipp dere vil fremheve som grunnlag for økt ambisjon/større utslippskutt?
Dette er et krevende område. Norge er gode på ambisjoner, men ikke på oppfølging. Ifølge den ferske OECD-rapporten fra april 2022 ligger Norge an til bare å nå 20 % kutt innen 2030. 55 % kutt krever skjerping av virkemidler.
Den pågående ambisiøse utbyggingen av motorveier som vi nå ser, med 4-felt og 110 km fartsgrense, vil resultere i store terrenginngrep, nedbygging av natur og matjord og øke klimautslippene. Også utbygging av næringsarealer, bolig- og hyttefelt langt fra byer og tettsteder, bidrar til å øke utslippene.
Alternativet med 2/3 felt og 90 km/t vil ofte kunne følge eksisterende traseer og kreve mye mindre terrenginngrep og innsats av ressurser. Det vil føre til mindre trafikkvekst og lavere hastighet, spare mye energi og redusere forurensning og utslipp av klimagasser. Det må også stedet satses på utbygging av kollektivtrafikk med tog, bybaner, elbusser og elferger.
Andre punkter verdt å vurdere:
- Øke CO2-avgiften til minst 2000 kr/tonn innen 2030
- Redusere petroleumsproduksjonen og stanse leting. Vil ha både nasjonal og global virkning.
- Økt vekt på energieffektivisering med Enova som inkubator. Stor og liten skala.
- Økt vekt på utvikling av solkraft, i stor og liten skala, med større støtte fra Enova. Eksempel: Bønder får i dag dekket 20 % av investering ved installasjon av solanlegg på låvetak. Andelen må økes!
- Grønt hydrogen til skipsfart og langtransport. Desentral, småskala produksjon, ref. planer i Rørvik, Trøndelag for levering til kystnær skipsfart. Statlige investeringer for å komme i gang.
- Redusert innenlands flytrafikk. Økt satsing på jernbane (elektrifisering, utbygging av rutetilbud.)
- CCS i avfallsforbrenning. Er angitt som helt vesentlig dersom de største kommunene skal nå sine klimamål.
Spørsmål 4: Om Norge skulle kutte mer utslipp ved økt elektrifisering, hvordan bør Norge dekke et økt kraftbehov?
- Energisparing – og effektivisering.
- Økt satsing på og støtte til solenergianlegg.
- Oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg der det ikke går ut over natur og artsmangfold.
- Økt satsing på jord- og bergvarme.
- Utbygging av havvind.
Energisparing og -effektivisering får generelt for lite oppmerksomhet. Det er viktig å bygge velisolerte hus og hytter m.m., men det hjelper lite om økt størrelse og flere bygninger spiser opp gevinsten. Slik er det også innen transporten; flere, større og raskere biler som kjører mer, spiser opp gevinsten.
Skattlegging av hytter og hus må økes i forhold til størrelse og energibruk. Veistandarder må være nøkterne og maksfart må være 90 km/time. Byer og tettsteder må utformes slik at de kan drives med mindre og fornybar energi.
Dagens regelverk hindrer borettslag i å installere solpanel på eksisterende tak/bygninger. Det må endres på.
Spørsmål 5: Bør Norge, gjennom samarbeid med land utenfor EU, i vårt klimamål under Parisavtalen bidra til ytterligere kutt i globale utslipp?
- Norge må gå i front globalt, blant annet ved å arbeide for at alle industrialiserte land bidrar til å fylle opp FNs klimafond. Målet her var USD 100 mrd. i 2020, et mål som langt fra ble nådd.
- Norge må bli en aktiv medspiller i EUs ambisiøse satsninger mot 2030 og 2050 – European Green Deal, Fit for 55, EUs mål for energieffektivisering, -32,5 % i forhold til 1990. Fortsatt støtte til bevaring av regnskog, minst på dagens nivå.
- Norge må innføre CO2-avgift på import, slik EU foreslår gjennom sin «carbon border adjustment mechanism».
- Norge bør og kan finansiere utslippskutt i fattige land. Vår klimabistand på noen milliarder kroner per år blir liten i forhold til inntektene vi har hatt og har fra olje/gasseksporten. Som følge av krigen i Ukraina har inntektene ligget på flere hundre milliarder kroner per måned. Inntektene kommer fra virksomheter som blåser hundrevis av millioner tonn CO2 ut i atmosfæren, og bidrar til å gjøre livet enda mer vanskelig i alle verdens land. Fattige land rammes hardest, til tross for at de har vesentlig lavere utslipp per innbygger enn industrialiserte land.
For Besteforeldrenes klimaaksjon
Steinar Winther Christensen, styreleder
Andrew P. Kroglund, generalsekretær
Klar tale fra styreleder og generalsekretær med mye fokus på løsninger. Bra levert. På klimaområdet må Norge løpe for å henge med EU.
Ja, et veldig solid dokument fra Steinar og Andrew. Vi er heldige som har så dyktig styreleder og generalsekretær.
Regjeringens miljø og klimapolitikk står til stryk. Det er en skam at et land som Norge ikke er i stand til å vise måtehold, ta ansvar for fremtidige generasjoner og vise solidaritet med fattige land. Vårt velferdssamfunn blir i stadig større grad basert på en grådighetskultur og kortsiktige goder. Ofte lurer jeg på hvordan våre styresmakter «egentlig» tenker og vurderer når det gjelder livsvilkårene for kommende slekter. Mange har jo selv barnebarn som kanskje har spørsmål om fremtiden…
Klimaaminister Espen Barth Eide opptrer som den store beskytter av alle deler av fossilnæringa – og OED opererer som » den femte statsmakt» når det gjelder vindkraftutbygginger. Vi er mange som har engasjert oss i kampen mot vindturbiner (særlig i samiske områder med reinsdrift) og opplevd hvordan OED tar utbyggers side, ignorerer og trenerer demokratiske klage og høringsrettigheter fra natur og miljøorganisasjoner. (jfr. vindkraft på Fosen (Høyesterettsddommen) og Øyfjellet)
De store, arealkrevende naturødeleggelsene som vindkraft medfører utgjør en klimabombe – og med regjeringens planer for videre vindkraftutbygging ser det mørkt ut. Det såkalte Grønne Skiftet er basert på en gigantisk natur-rasering og tapping av naturressurser(mineraler, metaller etc) i stor skala. Denne type kraftproduksjon er verken fornybar eller utslippsfri!
FNs NAturpanel har konkludert med at det aller beste klimatiltak er å la natur få være natur. Kloden trenger naturmangfoldet og økosystemene mer enn noen gang – og et stadig viktigere klimatiltak er bl.a. å restaurere ødelagt natur.
Jeg er enig i det aller meste av det som BKA har sendt til regjeringen – men forslaget om satsing på Havvind tar jeg avstand fra.
Myndighetene har storstilte planer på dette området – og dette vil gå på bekostning av natur og fiskeri. Lydforurensing i havet vil utgjøre et stort problem for mange arter og installasjonene vil i seg selv medføre de samme natur og klimaproblemer som landbasert.(selve produksjonen, transport og utslipp, mineraler og metaller, fugle og insektsdød, livet i havet, forstyrrelse av økosystemer, slitasje fra turbinvingene avgir enorme mengder mikroplast). Og ikke minst: Hva gjør vi med turbinene når 20 årsperioden for drift er slutt? Det fins i dag ingen plan for hvordan havarerte og «gamle» turbiner skal håndteres. Vingene er laget av kompositt som ikke lar seg resirkulere eller destruere… grave det ned i bakken… oppbevare i fjell med fare for at den svært giftige kompositten (Epoxy og Herder, Bisfenol A) lekker ut i grunnvannet…?
Den lanserte satsingen på vindkraft på land og til havs mangler fullstendig konsekvensanalyser og regnestykker for hva dette medfører i et natur og klimaperspektiv.