Klimagassutslippene i kvotepliktig sektor gikk ned med 2,5 % i 2021, melder Miljødirektoratet. I hovedsak skyldes dette stopp ved Hammerfest LNG på Melkøya. – I realiteten betyr det at klimapolitikken i liten grad har påvirket utslippene i fjor, og at vi bidrar til FNs advarsel om «kode rød» for kloden vår, sier Svein Tveitdal.
Fakta: Mesteparten av utslippene fra olje- og gassutvinning, industrien og luftfarten er kvotepliktige, det vil si at de omfattes av EUs kvotesystem. I sum utgjør dette om lag halvparten av norske klimagassutslipp. SSBs tall for samlede utslipp vil trolig komme i juni.
Stø kurs mot kode rød
Dersom vi ikke klarer årlige utslippskutt på rundt 7 %, vil vi heller ikke nå målet i 2030 om 55 % reduksjon. Dette slås også fast i en ny rapport fra OECD, som sier Norge med dagens takt ligger an til å kutte utslippene med bare 20 % dette tiåret.
Svein Tveitdal, tidligere FN-direktør og mangeårig aktiv i Besteforeldrenes klimaaksjon, sier det fortsatt er mulig med en viss reell nedgang i 2021, når vi får utslippsstatistikken også fra ikke-kvotepliktig sektor (hovedsaklig transport og landbruk). – Men det er lite trolig at vi kommer i nærheten av de sju prosentene som kreves. Det er det heller ingen som realistisk kan vente, med den ekspansive politikken som føres, både innen oljesektoren og når det gjelder veitrafikken.
– Regjeringen må ta inn over seg at årlige reduksjoner mot slutten av tiåret vil måtte bli dramatisk store, noe som kan føre til motstand i befolkningen og at kostnadene for tiåret under ett for å nå målene blir betydelig større – hvis de i det hele er mulige. Imens stiger temperaturen på jorda. WMO melder nå at sannsynligheten for å oppleve et enkelt år der temperaturen er 1,5 grader varmere enn førindustriell tid, i løpet av de neste fem årene er 50 %, opp fra 20 % i 2020. Og for hver tiendedels grad temperaturen øker blir konsekvensene større. Sammenlign global oppvarming med feber: 38 °C går fint og der er vi nå. 39 °C kan vi leve med for en periode, men det er farlig. Med dagens politikk er vi på vei mot 3 °C eller mer økning, og over 40 i feber.
Framtida formes i det tiåret vi nå er inne i, understreker Svein Tveitdal. – Visjoner og ambisjoner langt inn i framtida er ikke så mye verd. Heller ikke floskler om at «oljen skal utvikles, ikke avvikles» o.l. Egentlig er det bare én ting som teller nå: realistiske planer for kortsiktige utslippskutt som er til å stole på!
Ja, jeg er så enig med deg Svein Tveitdal: Framtida formes i det tiåret vi nå er inne i.
Vi er etterhvert mange som innser og forstår dette – men politikere og styresmakter o Norge er ikke med på denne veien. Hørte nettopp på politisk kvarter hvor det er tydelig at AP og regjeringen fortsatt velger å gi store subsidier til oljenæringa til tross for at det går så det suser i norsk oljeøkonomi. AUF er heldigvis helt imot denne politikken… men hva skal til for at vi nå får en handlingsplan som legger om kursen i takt med FNs klare oppfordring og varsellamper som lyser RØDT.
Det kortsiktige perspektivet til myndighetene er skremmende og kunnskapsløst. Det er tut og kjør på alle fronter. Oljeleting og utvinning, vindkraft på land og til havs som raserer naturen og økosystemet , veg- og hyttebygging i et tempo vi aldri har opplevd før, uvettig skogsdrift som bl.a. ennebærer flathogst i stor skala. Økonomisk vekst og økt forbruk er fremdeles målsetningen – til tross for at vitenskap og utallige forskningsrapporter – og nå også erfaringer (flom, tørker, naturkatastrofer tc) viser at denne veien vil føre til ulevelige tilstander for kommende generasjoner.
Mye av den politikker som føres av dagens myndigheter er begrunnet i arbeidsplasser – men hvordan kan vi stille kortsiktig sysselsetting opp mot selve livsgrunnlaget på Jorda?
Timeglasset går på overtid… vi må handle nå!
Hvordan skal vi få i gang et folkelig opprør mot en politikk som ikke forstår andre språk enn penger i kassa?
Vi kan ikke forvente at politikerne vil treffe de nødvendige tiltak for klimaet uten at de har oppslutning for dem blant velgerne. Derfor må folk stemme på partier som tar klimautfordringene alvorlig. Viktig er det å sette seg inn i partienes programmer mht miljø og klima.
Det er ikke gitt at sivil ulydighet har noen relevant effekt politisk. Tvertimot kan det føre til motstand, slik tilfellet er med aksjoner i regi av Extinction Rebellion, er jeg redd.
Arbeiderpartiets politikk er bestemt av LO. LO-kongressen er i månedsskiftet mai/juni. Det er framlagt diverse forslag.til Kongressen om å bremse oljesatsingen. LO-sekretariatet har vendt tommelen ned for alle! Men det er stor uenighet og strid innad i LO. Fellesforbundet og Industri Energi vil ha tut og kjør. NTL, Fagforbundet og LO Oslo kjemper for en annen oljepolitikk. Vi må heie på dem og utfordre de andre nå foran LO-kongressen: Hvor blir det av solidariteten med barna? Det er uetisk av LO å kjøpe egen velferd ved å la dagens barn i stikken.