Slik det ser ut no, er det lite truleg at den globale oppvarminga vil stoppe ved 1,5 grader. Då måtte utsleppa i verda ned med ti prosent i året. Det betyr at vi må førebu oss på sers utfordrande livsvilkår for barnebarna våre, seier Ola Dimmen. – Det trengst ein omfattande nasjonal beredskap, noko Noreg dessverre ikkje har i dag!
Skremmande scenario
Miljødirektorat ga for kort tid sidan ut ein rapport om korleis klimaendringane utfordrar den norske matsikkerheita. Rundt midten av århundret bør vi vere førebudd på høg førekomst av avlingssvikt både globalt og nasjonalt, seier dei.
– Det er ein alarmerande bodskap, seier Ola Dimmen, mangeårig besteforeldreaktivist i Trondheim og på fleire andre arenaer. – Nokon vil kanskje innvende at direktorat har lagt ei svært høg utsleppsbane til grunn. Men moralsk sett er det sjølvsagt det ein må gjere. I FNs worst case-scenario for 2050 har global temperatur stige heile 3 gradar. Ei slik utvikling må bekjempast med nebb og klør. Men vi kan ikkje sjå bort frå at det kan skje. Og kva gjer vi då? Eller rettare sagt – no!
– Slik eg ser det må klimaberedskapen få ein meir sentral plass i strategien til Besteforeldrenes klimaaksjon. Vi ser sett korleis tørke, ekstremvær og flaum råkar i Europa, Asia og Nord-Amerika. Vi må reise krav om at styresmaktene legg fram nye, realistiske risikovurderingar, at føre-var prinsippet skal gjelde, og at det norske samfunnet må riggast for ei usikker framtid.
Enorme utfordringar
Ola Dimmen syner òg til Riksrevisjonen sin rapport om klimatilpassing får mars i år. Den viser at svært lite er gjort for å ruste oss mot skader fra ekstremvær, og NRK skriv: Slakter Norges innsats – ikke rustet for klimaendringer
– Noreg har lav sjølvforsyningsgrad, 60 prosent av vårt kaloriinntak kjem frå importerte matvarer, og vi kan bli sterkt ramma om global matproduksjon sviktar. BKA bør etter mitt syn fokusere meir på samfunnet sitt ansvar for å etablere beredskapslager for såkorn, mat, gjødsel, medisinar, osv. Ikkje minst må vi ha eit heilt anna regime enn dagens når det gjeld vern av matjorda vår. Tusenvis av dekar vert øydelagt kvart einaste år, av vegbygging og anna. Ved å ta betre vare på norsk jord, tek vi vare på landets evne til å produsere mat til eigen befolkning og framtidige generasjonar.
– Det er vårt opplagte ansvar å gjere det vi kan for å demme opp for konsekvensane av global oppvarming. Eg meiner dette er like viktig som det vi gjer for å få Noreg til å ta sin del av det globale ansvaret og kutte utslepp, seier Ola Dimmen. Han vonar klimatilpasning og beredskap vert ein del av diskusjonen når BKA på landsmøtet i helga skal diskutere organisasjonen sin strategi framover.
Juni 2022: Protestar i Bodø mot at Nordkalottens beste matjord vert omdisponert til ny stadion for fotballaget Glimt. Foto: Kenneth Hedstrøm Larsen / Avisa Nordland
Godt innspill, Ola, til strategidrøftingen på landsmøtet. Ansvar for beredskap og klimatilpasning tvinger seg dessverre fram i lys av tregheten i klimakutt.
Klimatilpasning – ja takk, men bare dersom det ikke reduserer arbeidet for å kutte utslipp. Når det gjelder matproduksjon er det en eneste metode som hjelper – og det er å redusere kjøttforbruket. FAO beregnet for noen år siden at dersom dagens kjøttforbruk videreføres i de rike land og øker blant de i verden som kommer opp i middelklasse – da må verdens samlede matproduksjon økes med 70 prosent. DET GÅR IKKE. Klimaendringene reduserer allerede verdens matproduksjon. Den eneste farbare veien er å redusere forbruket av kjøtt og delvis også melk, og heller spise plantebasert, og gjerne mer villfisk. Med å spise plantemat i stedet for å dyrke dyrefôr og deretter spise dyra, øker vi matproduksjonen 10 ganger. Et plantebasert kosthold er den eneste måten å skaffe nok mat til 10 milliarder mennesker i tograders verden i 2050. Men, obs obs: Et plantebasert kosthold er bedre for folkehelsen og det vil halvere utslippene av klimagasser fra jordbruket.
plan for the best, prepare for the worst
Mine kaniner spiser bare gress! Spisebura med revnetting i bånn, flyttes bortover enga som de klipper og gjødsler. Eller de springer i store luftegårder. Får litt brød/kraftfor om vinteren, men spiser også da spirer når ikke snø. Er like sunt kjøtt som kylling, men kylling spiser bare kraftfor! Kaninkjøtt er helt bærekraftig, men kjøtt skal jo uansett bare være som litt krydder oppå grønnsakstallerkenen. Kaniner som får være ute hele året, utvikler vinterpels, men de må ha en oppstallet tett alkove i enden av buret, for de tåler ikke bli gjennomvåt, da fryser de ihjel. Slikt kaninhold må økes!
Veldig godt innspill, Ola! En artikkel om dette i en nasjonal avis fra deg/BKA, gjerne i samarbeid med Thomas Cottis, hadde vært viktig!
Leste dette forleden dag: https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/VPbEK1/levestandarden-maa-ned
Veldig bra av fjortenåring! 💚 Kjenner igjen ideene fra «Fremtiden i våre hender» (Erik Dammann, 1972), som jeg nylig leste påny. Anbefales! 💚
Vi kommer ikke utenom å endre vår livsstil. Skal vi bidra til å oppnå Paris-avtalens mål, må hver enkelt av oss redusere vårt forbruk.