– Kall en spade en spade. Verden klarer ikke å stoppe global oppvarming på 1,5 grader. Konsekvensene ser ut til å bli dramatiske, sier Svein Tveitdal, i den første av en serie kommentarer til det kommende klimatoppmøtet i Egypt. Politiske myndigheters svakhet og svikt gjør folkelige initiativer som BKA viktigere enn noen gang, mener han.
Vi er gjennom den varmeste sommeren registrert noen gang. Europas store elver ble redusert til bekker, avlinger ble ødelagt, skogbrannene herjet, gradestokken viste over 40 grader i uke etter uke. Kina og USA opplevde historisk tørke og vannmangel, mens en gigantflom oversvømte en tredjedel av Pakistan. Isbreene smelter mye raskere enn noen eksperter har forutsett. Store deler av verden opplever klimakatastrofe, og resten av verden står for tur.
– I en ny rapport sier forskerne at vi ved dagens oppvarming på 1,2 grader allerede kan ha passert irreversible vippepunkter når det gjelder smelting av grønnlandsisen og Vest-Antarktis. Ved en oppvarming på 1,5 grader kan vi passere vippepunktet for smelting av arktisk permafrost. Det meldes om ytterligere 11 vippepunkt som kan være passert ved en oppvarming på to grader, og passerer vi tre grader kan regnskogen kollapse. Noen forskere er begynt å tenke på det utenkelige: Smelting av permafrost driver en ustoppelig utslippsøkning av metan som kan resultere i en global temperaturøkning på 5-8 grader over 20 år.
På COP26 i Glasgow for et år siden ble målet om å stoppe oppvarmingen på 1,5 grader opprettholdt. Oppskriften for dette kjenner vi: Utslippene må reduseres med 50 % innen 2030, samtidig som vi øker produksjonen av fornybar energi fire ganger. Men det finnes knapt en forsker som mener det vil skje. Professor Johan Rockström, direktør for Potsdam Instituttet for forskning på klimapåvirkning, sier vi går mot 2-3 grader oppvarming. I den siste oppdateringen fra forskernestor James E. Hansen sier han at en klassisk sterk El Nino kan resultere i en oppvarming på 1,5 grader allerede i 2024. FNs generalsekretær erklærer «kode rød» for kloden og at vi beveger oss raskt mot stupet.
I denne krevende situasjonen tør ikke politikerne informere velgerne om hva vi står overfor. Eller de fortrenger at katastrofen er i ferd med å innta oss. Eller de gir etter for effektiv lobbing fra fossilindustrien. Resultatet blir det samme: Vi må forberede oss på dramatiske tilstander for barnebarna våre.
– Fossildelegasjonene var større enn noe lands delegasjon på COP26. De sier de støtter det grønne skiftet, men ønsker å produsere mer fossilt så lenge det er lønnsomt. Prognosene fra de største oljesekapene tilsier en økning på 20 % av utslippene i 2030 – i stedet for en halvering. Resterende kjente reserver av kull, olje og gass er like store som det vi har brent opp siden den industrielle revolusjonen. Om disse enorme ressursene brennes opp, vil vi sprenge klimabudsjettet vi har til rådighet for å stoppe oppvarmingen på 1,5 grader sju ganger. Men i stedet for å skattlegge forurensing, doblet i fjor politikerne subsidieringen av fossile brennstoffer med 7 000 milliarder kroner ifølge IMF, eller 110 millioner per minutt.
– Dette klarer ikke verden å snu på kort sikt, og det er derfor det er urealistisk at COP27 i Egypt vil vedta tilstrekkelige planer som regjeringene er villige til å følge for å stanse klimaendringene på 1,5 grader.
Det finnes gode nyheter. Og hver tiendedels grad vi bremser oppvarmingen er nå viktigere enn noen gang. Forskerne påpeker at positive vippepunkter også er mulige. Eksempler er når sol- og vindkraft blir billigere enn fossilt brensel, elektriske kjøretøy tar av, kjøtterstatninger blir smakfullere og sosiale normer skifter. Sosiale vippepunkter kan være det vi trenger for å snu utviklingen. Disse oppstår ikke fordi alle ser lyset samtidig, men fordi vi blir påvirket av andres meninger. Greta Thunberg med sin ensomme fredagsprotest utenfor Riksdagen, trigget en global ungdomsbevegelse.
– Det er derfor initiativer som Besteforeldrenes klimaaksjon er så veldig viktige. «Intet mindre enn positive sosiale vippepunkter vil føre fram til en sikker landing», sier professor Johan Rockström, «Det radikale forslaget er å fortsette som før. Dette er den virkelig marerittaktige blindveien.»
– Jeg tror det klokeste vi kan gjøre for barnebarna våre i denne fatale situasjonen er å være ærlige og forberede dem på vanskelig tider, men samtidig holde fast på håpet, og optimismen som ligger i at menneskeheten alltid har funnet en løsning i krisetider. Bidra til de sosiale vippepunktene som er nødvendig for at politikerne skal snu. Hva COP27 kan komme til å bidra med kommer jeg tilbake til i senere kommentarer.
Vi får tross alt klamre oss til håpet om at krisa kan holdes lengst mulig unna 2 graders grensa. «Det er håpløst, og vi gir oss ikke» .
Dette var en nyttig oppsummering. Dessverre har nok sannsynligheten for å nå Paris-målet gått fra liten til nesten forsvinnende de siste årene. Jeg tror likevel det er riktig å opprettholde målsetningen om å begrense temperaturstigningen til godt under to grader. Ellers kan noen kanskje oppfatte det som en endring av faregrensene.
Det er et paradoks: Enhver noenlunde oppegående person vet at global temperaturstigning særlig over 1,5 grader vil føre til dramatiske klimaendringer. Hva som må til for å begrense oppvarmingen, er også velkjent. Høyst sannsynlig er det dessuten økonomisk lønnsomt. Likevel skjer det svært lite.
Den nylig vedtatte loven i USA med det litt forvirrende navnet «The Inflation Reduction Act» er et lite lyspunkt selv om fossilindustrien måtte få en del fordeler for å få den gjennom. Den skulle gi store muligheter for ny, grønn teknologi i USA. Hvor mye den vil bety i praksis gjenstår å se.
Fossilindustrien har prøvd å gi et inntrykk av at de vil satse grønt. Som jeg omtalte i en artikkel her på nettsidene i 2018, har de store oljeselskapene visst om de dramatiske konsekvensene av økt bruk av olje og gass i mer enn femti år.
Nylig har interne dokumenter avslørt at oljegigantene ExxonMobil, Chevron, Shell og BP arbeider for en helt annen politikk enn de offisielt står for. Dette er omtalt i en artikkel i The Guardian, 17 Sept. 2022: “Criticism intensifies after big oil admits ‘gaslighting’ public over green aims.” Det spesielle uttrykket ‘gaslighting’ kommer fra den gamle filmen “Gaslight”, en psykologisk thriller der en person blir lurt til å tvile på om ting hun husker har skjedd og etter hvert mister virkelighetssansen og troen på seg selv.
Lederen for en aktivistorganisasjon sier om avsløringene: «Hvis det er en ting som ikke endrer seg for de store oljeselskapene, er det at det er umulig for dem å fortelle sannheten.»
Jeg har også sans for den unge klimaaktiviste Varshini Prakash som avsluttet sin kommentar i en optimistisk tone: «Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så ønsker de å slippe veggedyr løs på deg [faktisk var det en som uttrykte seg slik], så vinner du.» La oss jobbe for at hun får rett.
Dette er jeg helt enig i Hans Martin, og skriver jo også at hver tiendedel teller. Jeg har imidlertid kommet til at det blir feil å vedta mål som helt sikkert kommer til å ryke, og at dette kaster blår i øynene på vanlige folk som har rimelig grunn til å anta at mål vedtatt av politikerne i alle fall har en viss sjanse til å bli nådd. Det har 1,5 graders målet ikke, og jeg mener det er riktig å informere om uunngåelige konsekvenser dette vil påføre barnebarna våre. Jeg er i ferd med å bevege meg fra optimist til alarmist og dette misliker jeg sterkt. Håpe at dette bidrar til handling og positivt sosialt vippepunkt som omtalt i innlegget mitt.
Her er for eksempel en artikkel fra i dag fra Climate Home News som omtaler 1,5 graders målet: https://twitter.com/tveitdal/status/1575033352717062144
Det mest optimistiske anslaget her for hva som er mulig er 1,8 grader hvis alle holder det de har lovet av reduksjoner innen 2030. Jeg tror ikke dette er realistisk – for eksempel i Norges tilfelle.
Pingback: Selvskading | besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk
Takk for en god oppsummering og en optimistisk tone i avslutningen! Politiske myndigheters svakhet og svikt gjør folkelige initiativer som BKA viktigere enn noen gang,- det har du helt rett i. Det mange sikkert ikke vet, er at FN lar vertskapet for neste COP, Egypt, få lov til å bestemme hvilke deler av sivilsamfunnet i Egypt som får være representert på møtet. Hvis de får sin vilje, betyr det at ingen kritiske organisasjoner for adgang – ingen reelle miljø-og klimaorganisasjoner eller menneskerettsorganisasjoner. Det er svært urovekkende at korrupte og udemokratiske regimer får bestemme agenda og hvem som skal få tale og lytte. Kan BKA gjøre noe for å støtte sivilsamfunnets adgang til FNs klimapanel og COP i turistresorten Sharm el sheikh?
Mange takk til Svein og Hans Martin!
Jeg leste også i The Guardian om alarmerende avsløringer fra oljeindustrien. Jeg er livredd den makten! De mangler jo alt som minner om samvit. Hva kan vi finne på å slå tilbake, er det jeg grubler over. Jeg ville helst forby dem den forferdelige grønnvaskingen. Bill McKibben kalte det for «carefull sabotage». Kriminell kaller jeg den. Skal vi be regjeringen forby den?