Landsmøtene til Besteforeldrenes klimaaksjon er ingen vedtaksmaskin, men en sosial begivenhet der deltakerne treffer gamle og nye venner, – og får påfyll og inspirasjon fra faglige foredrag. Søndagen var det Arne Nævra sin tur, naturfilmskaper gjennom 40 år og sterkt bekymra for hva som skjer med naturen – og med naturforvaltninga.
Glem facebook …
– og tenk langsiktig! var Nævras budskap, mens han viste oss glimt fra noen av sine fabelaktige filmer fra det norske naturmangfoldet. Dagen før hadde BKA vedtatt en ny formålsparagraf, der natur og biologisk mangfold blir sterkere hensyntatt. Både fordi vi må passe på at klimatiltak ikke går på bekostning av andre viktige hensyn, men også fordi klimamodellene på en annen måte enn tidligere tar jord og vegetasjon som karbonlager inn i beregningene. Det står stadig mer klart at den suverent viktigste formen for CO2-fangst og -lagring, er den som naturen stiller opp med – helt gratis – hvis vi lar den i fred og får lov å vokse og utvikle seg. Problemet er selvsagt at vi ikke gjør nettopp dét.
Rødlista vokser
Arne Nævra viste oss mange eksempler på hvordan vi ikke bare fortsetter med, men har intensivert inngrep i naturen: Hyttebygging, vindkraftanlegg, gruvedumping, motorveier – og nye skogsveier som ikke engang er meldepliktige! – brøyter seg brutalt inn tidligere uforstyrra naturområder. At den norske rødlista over trua arter bare vokser, og nå inkluderer også villrein og laks, ser ikke ut til å bekymre verken utbyggingsinteressene eller de fleste av våre politikere. – I hvert fall ikke så mye at de endrer kurs eller tar noe som ligner på føre-var-hensyn. «Vi har jo så mye natur i Norge …»
Naturforvaltning svekkes
Vi trenger å styrke naturforvaltninga – vesentlig. Men det som i virkeligheten har skjedd, er at den er alvorlig svekka! Det er en villet politikk, systematisk og bevisst, over mange år, og særlig fra Solberg-regjeringas side. Noe av det første som ble gjort etter regjeringsskiftet i 2013, var at ansvaret for arealsakene ble overført fra Klima- og miljødepartementet til Kommunaldepartementet. Deretter er Statsforvalterne blitt vingeklippa, mens kommunene har fått friere tøyler enn før. – De fleste arter bor i en kommune, som Arne Nævra sa. Problemet er at veldig mange kommuner ikke satser på miljøfaglig kompetanse. Det lille de hadde for 20 år siden er for det meste avvikla.