For lite for sent

Regjeringen lover «et klimabudsjett i balanse». Generalsekretær i BKA, Andrew Kroglund, tviler på det. Og jo mer han ser på det som er foreslått i statsbudsjettet, desto mer tvilende blir han. Der er positive signaler, men vurdert som helhet er det et budsjett som driver oss videre i gal retning. Mye blir for lite for sent. Noe er direkte smålig.

Mange tvilsomme signaler:

Krymper norsk bistand: Budsjettframlegget bryter med det politiske forliket fra 2016 om at bistandsbudsjettet skal ligger på 1 prosent av BNI. For 2023 er det nede på 0,75 prosent. Dette i en tid hvor Norge tjener seg søkkrike på energi- og oljekrisen i Europa. 150 millioner mer til klimatiltak i fattige land er i praksis ingenting, og svært langt fra det Norge har lovet.

Klimasats-ordningen legges ned: Dette er en støtteordning for kommuner og fylker som ønsker å kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling. Ble opprettet i 2016, og har vært en suksess. I 2023 er det lokalvalg; hvordan kan regjeringen finne på å legge ned en slik viktig ordning da?

Kutt til natur- og skogvern: Skogvernposten fjernes og midler til formålet halveres. Det er ikke til å forstå, når vi vet at skogen er vårt viktigste karbonlager og rommer store deler av Norges naturmangfold. Samtidig kuttes støtten til naturkartlegging, og det er ingen økning i bevilgning til restaurering av myr og våtmark – ved begynnelsen av FNs tiår for naturrestaurering!

Feil prioriteringer innen samferdsel : Positivt at en del veiprosjekter settes på vent. Men støtten til Nye Veier økes, denne burde vært redusert. I stedet kuttes planleggingsmidler til opprustning av vei og bane Bergen–Voss, mens midler til monsterprosjekter som Hordfast opprettholdes. Ringeriksbanen holdes tilbake, mens ny motorvei til Hønefoss trolig videreføres. Det er flere tilsvarende eksempler.

Trapper ned innsatsen mot plast i havet: Regjeringen kutter 40 millioner kroner i bistandsbudsjettet for arbeid mot marin forsøpling. Det svekker innsatsen globalt, og sender et svært negativt signal fra en havnasjon til resten av verden – rett før det første forhandlingsmøtet for den nye plastavtalen. Også dette virker nærmest uforståelig. Hvor blir det av den norske rausheten?

Elbilens konkurranseevne svekkes: Det er ikke urimelig at elbiler skal belastes mer enn i dag, med bl.a. vektavgift, høyere bomsatser og innføring av moms. Men skal elbilen fortsatt være konkurransedyktig, kan man ikke samtidig gjøre det mer fordelaktig å kjøre fossilt og senke avgiftene på bensin og diesel slik det gjøres i dette framlegget til statsbudsjett. Vi trenger å øke omstillingstempoet, ikke senke det.

Også en del positivt, – men …

Økte ressurser til ENØK-tiltak: Regjeringen vil styrke satsingen på energieffektivisering i boliger, næringsbygg og offentlige bygg. Det skal gjøres gjennom Husbanken og en ny energitilskuddsordning til bedrifter. Enova er et viktig virkemiddel for teknologiutvikling og markedsintroduksjon av klima- og energiløsninger. Bevilgningen til Enova øker med 500 millioner kroner i 2023. De fleste mener likevel det trengs mye mer.

Tilstramming i oljeskattepakken: Gavepakken som oljeindustrien fikk sommeren 2020 blir noe mindre gunstig. I tillegg økes CO₂-avgiften noe. Paradokset er likevel at det samtidig legges til rette for at vi skal pumpe opp olje i mange tiår fremover. Slaget om konsesjon til utbygging av Wisting-feltet i Barentshavet blir av BKA og andre sett på som en test på om regjeringen tar Paris-avtalen på alvor.

Økt satsing på havvind: Det grønne skiftet trenger mer – og samtidig mindre konfliktskapende – fornybar energi. Det er positivt at regjeringen vil satse på styrket saksbehandlingskapasitet for havvind. Men for å få opp farten for havvind som bygges på naturens premisser, og ikke ødelegger for fiskeriene, og sjøfuglene, må det i tillegg settes av midler for undersøkelser av biologi og økosystemer. Når får vi det?

Klimabudsjett og «grønn bok»: Utarbeiding av et eget klimabudsjett er en nyvinning i statsbudsjettet. Dette er noe sivilsamfunnet har etterlyst i lang tid. Regjeringens grønne bok skal vise utslippsbudsjettet og forventede utslippsreduksjoner av iverksatte og planlagte tiltak og virkemidler. Alle departement må beregne klimaeffekten av alle tiltak. Foreløpig er dette imidlertid mer metode og styringsverktøy – enn faktiske klimatiltak som monner. Norge er per i dag ikke i nærheten av å nå målet for 2030 om 55 prosent utslippskutt. Gapet er på nærmere 15 millioner tonn CO₂, tilsvarende nær en tredel av Norges totalutslipp. Regjeringen viser i klimabudsjettet at de har vedtatt og jobber med nye virkemidler som vil kutte 4 av disse.

– Men dette tror jeg faktisk kommer til å bli et viktig verktøy også for oss i klimabevegelsen, sier Andrew Kroglund. – Det gir oss muligheter for å stille enda mer tydelige krav. I BKA kan jeg love at vi tar det på stort alvor, og vil følge det opp med bl.a. skolering av våre tillitsvalgte. Den grønne boka og klimabudsjettet skal ikke få lov å bli en ny uforpliktende pyntegjenstand!