«Når skal dere begynne å lytte?», spurte Miljøagentene under sin store rapportlansering 25. oktober. I anledning COP27 i Egypt har barnas egen miljøvernorganisasjon laget sin åttende klima- og miljørapport, som speiler barn og unges tanker. Det er beundringsverdig, og det må tas på største alvor, skriver Andrew Kroglund i Dagsavisen.
Av Andrew P. Kroglund, generalsekretær BKA
Jeg var selv med å starte opp Miljøagentene i sin tid, i forlengelsen av Blekkulfs Miljødetektiver. Jeg er både stolt og rørt over å ha hatt den muligheten. Nå er jeg ansatt som generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon. Og det er i en rød tråd gjennom mange barn og unges tanker om klimautfordringene vi står overfor, og den aktive delen av besteforeldregenerasjonen, som ønsker å overlate en bedre verden til sine etterkommere.
Nå jobber vi sammen for at sivilsamfunnet både her hjemme og ute bidrar på best mulig møte til internasjonale forhandlingsprosesser. Dette gjør Besteforeldrenes klimaaksjon blant annet gjennom nettverksorganisasjonen ForUM for Utvikling og Miljø. ForUM har i samme uke som Barnas Klimapanel lanserte sin rapport, hatt møter med klima- og miljøminsiter Espen Barth Eide og hans stab. Her overleverte vi ForUMs politiske innspill til klimatoppmøtet COP27 i Egypt.
«Å investere i fossil energi er galskap»
Her slår vi fast at det råder ingen tvil om at menneskehetens bruk av olje, kull og gass er hovedårsaken til klimakrisa. Dette ledet FNs generalsekretær António Guterres til å si at «å investere i fossil energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap», da siste delrapport fra IPCC om utslippsreduksjon, opptak og virkemidler ble lansert.
Norge har som mål å kutte egne utslipp med 55 prosent innen 2030 på tvers av alle sektorer. I 2021 hadde vi kuttet 4.5 prosent siden 1990, hvorav mye av reduksjonen skyldes elektrifisering av sokkelen. I samme år økte olje- og gassproduksjonen, hvor det meste av utslippene tas utenlands og derfor ikke regnes med i Norges utslipp.
Utslippene økte også i sektorer som industri, jordbruk, veitrafikk og gass (Kilde: Energi og klima 2021). OECDs gjennomgang av norsk miljøpolitikk fra april 2022 anbefaler at også Norges eksport vurderes som en del av våre samlede utslipp, samt at det lages en plan for utfasing av subsidieringen av oljenæringen. Det er ingen tvil om at olje- og gassektoren må stilles til ansvar, all den tid den gjør Norge til verdens sjuende største eksportør av utslipp. Samtidig må det selvsagt også kuttes i alle andre sektorer.
Norge som Europas mest aggressive
Rike land som har tjent gode penger på olje og gass må ta sin del av utfasingen av fossile brennstoff. Det kan ikke overlates til de i hovedsak fattigere landene som bruker kull og som derfor berøres av nedfasingsvedtaket fra COP26. Dessverre synes det motsatte å skje: I løpet av de siste 10 årene har den norske regjeringen tildelt like mange letelisenser (700) som de 47 årene før, noe som gjør Norge til Europas mest aggressive utforsker. Fra 2012 til 2021 åpnet nye lisenser utstedt av Norge for 2,8 milliarder fat nye olje- og gassressurser for potensiell utvinning, nesten 3,5 ganger mer enn Europas nest største produsent, Storbritannia. Dette er galskapen Guterres sikter til.
Dagens Næringsliv avslørte i september at Norge og EU skal inngå en ny «grønn» industriavtale, for lansering på COP27. Den skal etter signede inneholde formuleringer om at «EU støtter at Norge fortsetter å lete og investere for å sikre olje og gass til det europeiske markedet». Dette er ikke i tråd med EUs egne klimaambisjoner, eller FN klimapanels (IPCC) og Det internasjonale energibyråets (IEAs) anbefalinger. Det er allerede blitt funnet mer olje og gass enn verden kan forbrenne hvis vi vil nå Parisavtalens mål og unngå katastrofe klimaendringer. Norge kan ikke bruke energikrisen i Europa til å få EU med på fortsatt oljeleting. DNs avsløring har allerede skapt reaksjoner fra ukrainske og internasjonale organisasjoner, som ber Norge og EU om ikke å inkludere olje og gass i en eventuell avtale.
ForUM, og BKA, mener at Norge i samsvar med IPCC-rapporten må:
- Starte jobben med nedfasing og rettferdig omstilling hjemme nå, inkludert ved å ikke godkjenne plan for utvikling og drift for Wisting-feltet.
- Ikke inkludere olje og gass i en eventuell grønn industriavtale med EU.
- Sikre at tiltakene for å kutte utslipp fra fossilt brensel står i samsvar med veksten i utslipp og behovet for utslippskutt for å holde verden innenfor 1,5-gradersmålet.
- Handle i samsvar med kunnskapen om at fortsatt installasjon av infrastruktur for olje, kull og gass låser oss til ytterligere klimagassutslipp. En begrensning av global oppvarming til 2°C eller lavere medfører at store mengder fossilt brensel må forbli i bakken, og målet om 1,5°C gjør dette bare mer prekært.
- Jobbe for at olje og gass kommer på agendaen i FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Det vil være lettere å få fortgang på iverksettelsen av vedtaket om energiomstilling fra Glasgow, dersom land som eksporterer olje og gass erkjenner at «transition towards low-emission energy systems» ikke kun handler om å omstille seg vekk fra kull, men også fra olje og gass.