Samarbeidsorganet Arktisk Råd ble skapt for å beskytte naturmiljø og fremme bærekraftig utvikling. Men den utvikling vi har sett de senere år, er at statenes jakt på olje og andre ressurser har spilt en stadig større rolle. Økonomisk utnytting er blitt ledemotivet – til stor skade for både natur og mennesker, mener bl.a. Mette Newth.
FAKTA: Arktisk Råd ble dannet i 1996, og er det eneste organet som omfatter alle de åtte arktiske landene: Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. Seks sirkumpolare urfolksorganisasjoner har status som permanente deltakere i rådet. 13 ikke-arktiske stater og flere internasjonale organisasjoner har observatørstatus.
Kappløp og militarisering
Etter Russlands angrep på Ukraina har de øvrige rådsmedlemmene boikottet møtene i Arktisk Råd. Det kan være et varsel om at framtida for hele samarbeidsrådet står på spill, skriver historikeren Vijay Prashad i en artikkel som nylig er publisert: Winds of New Cold War – For de geopolitiske spenningene i Arktis begynte ikke i fjor, sier han. Det har ulmet i en årrekke mens landene har kjempet for kontroll over området – ikke for å demme opp for følgene av global oppvarming og andre miljøproblemer, men for å utnytte de enorme forekomstene av mineraler, metaller og fossilt brensel. Det økonomiske kappløpet har også ført med seg en økt militarisering. Samtidig blir de arktiske urbefolkningene i stadig mindre grad hensynstatt, hevder Prashad, – som avslutter med å sitere Nils-Aslak Valkeapää (1943–2001), – «den store samiske kunstneren, hvis poesi rasler som lyden av vinden»:
Hører du livets lyder
elvebruset
suset fra vinden
Det er alt jeg vil si
det er alt
Alarmerende taushet
Forfatter, menneskeretts- og miljøaktivist Mette Newth, som har mange års erfart og ervervet kunnskap fra og om Arktis, mener at Prashads artikkel er ord i tide. – Han skjønner hva dette dreier seg om, og er skarp både om de urovekkende storpolitiske utfordringene og kampen om ressursene som isen fortsatt delvis hindrer tilgang til. Perspektivet er sirkumpolært, dvs. at både statene og de arktiske urfolksnasjonene er inkludert i det som er et skremmende scenario; en farligere ny kald krig i et stadig varmere Arktis!
– Det meste av Prashads informasjon er lett tilgjengelig for interesserte (eks. HighNorthNews red. Arne O. Holm). Det som er alarmerende er hvor taus vår egen offentlighet er om det som skjer, og om farene som truer både folk og natur i hele Arktis. I det store og hele synes samfunnet å være uinteressert i alt nord for fastlands-Norge. Unntaket er naturligvis flertallet av norske politikere – og fossilbransjen, som er svært interesserte i å tømme ‘vår del’ av Barentshavet for ressurser, til ubotelig skade for den sårbare arktiske naturen. Og ikke mindre ødeleggende for de mange urfolkene rundt Arktis som gjennom tusener av år har utviklet levedyktige samfunn og stolte, sterke kulturer i klodens mest krevende naturmiljø. De som i årevis har kjempet mot storsamfunnenes påtvungne levesett og overgrep.
Rett til å leve kaldt
Det er tjue år siden lederen for Inuit Circumpolar Council, inuit-canadiske Sheila Watt-Cloutier frontet kampen for internasjonal anerkjennelse av retten til å leve kaldt som en menneskerettighet. I sin appell til FNs klimatoppmøte 2007 i Montreal sa hun: «I årtusener har vi levd her med dyp respekt for arktisk miljø og økosystem, uten å drive rovdrift på en eneste art. Jeg ser fram til at de rike nasjonene rundt Arktis skal opptre med omsorg og framsyn når de beslutter hvordan det nye havet skal utnyttes. Så lenge isen lå her, brydde ingen andre enn inuittene seg om Arktis. Vi har levd med isen i tusener av år, men nå – som is er blitt vann, vil alle ha en del av Arktis. Dere forstår sikkert vår bekymring for hva som vil skje!»
– Men tross fagre ord og løfter har det internasjonale samfunnet ikke maktet å ta den raskt økende oppvarmingen i Arktis alvorlig nok, sier Mette Newth. Ny forskning, publisert i Nature 18.1.23, viser at det første tiåret av 2000-tallet var de varmeste på minst 1000 år. Ett av verdens aller kaldeste steder er nå mao. varmere enn det har vært på 1000 år! Grønlands mektige gamle innlandsis utsettes nå for stadig kraftigere smelting, kalving, nedbør, avrenning av smeltevann og isstrømmer. Samlet sett innebærer det en økning av havnivået med 50 cm innen utgangen av 2100. Dette, mener forskerne, vil skje uansett klimatiltak som iverksettes i nærmeste framtid.
En kraftig påminnelse
Mette Newth har lenge vært opptatt av Arktis. I ungdomsromanen Oppdagelsen (1984) skildrer hun møtet mellom det moderne mennesket og inuiter som lever i pakt med naturen, et møte som er nær ved å ende i katastrofe. Senere kom flere romaner med motiv fra Grønlands historie. Hennes opplevelse av situasjonen nå, er at den er alvorligere enn på lenge.
– Som om issmeltingen ikke er illevarslende nok, diskuterer også forskere andre alvorlige følger av klimaendringene, slik som ukontrollerte utslipp av metan, eller verre – at endringene i Arktis når vippepunkt som ikke kan reverseres, med derpå ukjente følger. Det er mot denne bakgrunnen jeg leser Prashad beskrivelse av et Arktis Råd som har holdt et sirkumpolært samarbeid flytende inntil Russland overfalt Ukraina våren 22. Nå sitter partene på hver sin tue og snakker sikkerhet og militarisering, samtidig som alle forbereder jakt på verdifulle mineraler på land og under den raskt forsvinnende havisen. I begge tilfelle skal naturen og urfolkene utsettes for nye katastrofale påkjenninger.
– Jeg må bare si at Prashads artikkel ble for meg en kraftig påminnelse om at vi som er en del av Arktis også har et ansvar – om ikke annet så i Nansens navn – for å gjøre vårt beste for å beskytte og verne Arktis. Jeg føler at også vi klima- og miljøaktivister ikke har viet den grådige jakten nok oppmerksomhet. Trolig har vel også vi vært for lite opptatt av alle farene som truer hele vårt enorme, umistelige Arktis. Under alle omstendigheter – tiden er nå overmoden for en nødvendig felles aksjon for Arktis.
FRA DEN GANGEN ARKTIS VAR SOM DET SKAL VÆRE. Tegning og julehilsen fra Fridtjof Nansen til besteforeldrene til Nina Gjerde, medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon.