BKA på rett kurs …

Wenche Frogn Sellæg, tidligere miljøvernminister m.m. er glad for den gode utviklinga BKA har, med økende medlemstall og en mer profesjonell organisasjon med plass både til ansatte og grasrotaktivister. Kan vi også bli så sterke at vi får reell makt i samfunnet? I dette intervjuet deler hun sine tanker, bekymringer og håp med oss.

BKAs profil og formål

Det har lenge vært viktig at Besteforeldrenes klimaaksjon finnes, det er et sterkt symbol, mener Wenche Frogn Sellæg. Dessverre kunne hun ikke delta på landsmøtet i Drammen i fjor, der hun var litt urolig for behandlingen av den nye formålsparagrafen, innrømmer hun. – Enkelte signaler gikk langt i å spre organisasjonen på for mange saker. Slik det endte, og med det vedtaket som ble gjort, er jeg likevel godt fornøyd. Balansen er blitt slik den skal være, etter mitt syn.
– Det du sikter til, er debatten som hadde gått en tid, og der noen har argumentert med at vi ikke kan skille mellom klima og natur, og for at vi burde omstille oss til å bli en ‘besteforeldrenes natur- og miljøvernaksjon’ med andre ord?
– Ja, nettopp. Selvsagt er bevaring av natur og biologisk mangfold en særdeles viktig del av kampen for å gi vår etterslekt et levelig miljø på kloden. Men dette handler om noe annet – at vi som organisasjon er gjenkjennelig og at vi har en tydelig og unik profil. Andre organisasjoner som Naturvernforbundet jobber med hele bredden av miljøsaker, og har kapasitet til dette. For meg er det viktig at BKA holder fast i hovedfokuset på den eksistensielt største trusselen våre barnebarn står overfor; den raske og omfattende endring i klimasituasjonen over hele verden. At vi har kjent godt til det svært lenge, uten effektive tiltak, er en viktig side ved det hele. Verden skriker etter klimalederskap, og det ligger en betydelig signaleffekt i at et rikt land som Norge tar ansvar for at de neste generasjonene skal få et levelig miljø på kloden. Det er dette vår organisasjon ble etablert for å kløfte fram. Det er dette budskapet jeg ønsker vi skal forbindes med. Som besteforeldre har vi troverdighet når vi snakker om generasjonsansvaret. Dette kan vi kjempe for med stor selvsikkerhet og trygghet!

Med Grunnloven i ryggen

I den nye formålsparagrafen er det tatt inn en formulering direkte fra Grunnlovens miljøparagraf 112: «Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Wenche satt på Stortinget i 1992 og var med å vedta det nye grunnlovstillegget. Hvilke tanker gjør hun seg  om dette i dag, 30 år etter?
– Grunnlovsendringer skjer gjennom navneopprop og ansvarliggjør hver enkelt stortingsrepresentant på en spesielt forpliktende måte. Alle representantene stilte seg bak dette grunnlovstillegget, og vi var mange som håpet at det ville fungere som … «en politisk retningslinje som kan gjøre det lettere å fremme miljøverntiltak, og det vil også kunne hindre en utvikling som går i miljøfiendtlig retning» – slik det stod i Utenrikskomiteens innstilling.
– Det ble uten tvil lettere å fremme miljøvernforslag. Om de lettere fikk gjennomslag er jeg mer usikker på. Lovfestingen kunne i hvert fall ikke hindre at utviklingen kom til å gå i miljøfiendtlig retning på flere områder, dessverre. Grunnlovstillegget forpliktet hverken daværende eller senere storting i den grad vi trodde, selv ikke etter skjerpelse og opprettelse som en egen miljøparagraf 112 ved grunnlovsjubileet i 2014. Selve betydningen av å ha en slik paragraf – som all annen lovgivning på området må forholde seg til, er likevel den samme. Miljøparagrafen forplikter fortsatt hver eneste stortingsrepresentant. Dette tror jeg vi i Besteforeldrenes klimaaksjon kan bidra til å skape større bevissthet om. At vi har tatt inn og gjort formuleringer fra Grunnloven til våre egne, er bevisstgjørende i seg selv.

Klimamål og klimahandling

– Når vi ser tilbake så skjedde det mye på denne tida da vi fikk det første grunnlovstillegget. I 1987 hadde Brundtland-kommisjonen kommet med sin rapport. To år senere i 1989, hadde Stortinget sluttet seg til regjeringens målsetting om å stabilisere og senke CO₂-utslippene i løpet av en ti-års periode. Det så altså lovende ut, – men hva skjedde så, i årene etterpå?-
– Ja, vi var optimistiske den gang, også på bakgrunn av det vellykkede arbeidet som var oppnådd med forbud av gasser som kunne ødelegge ozonlaget, reduksjon i utslipp av nitrogenoksyd og pågående tiltak mot utslipp av svoveldioksyd. Derfor overbød partiene både regjeringen og hverandre  i stortingsdebatten med sine konkret utslippsmål, riktignok uten å kunne samles om et vedtak. Det skyldtes nok at kunnskapen var for dårlig om hva det ville kreve av økonomi, av ny teknologi og ikke minst av endring i forbruk og levesett som kom til å berøre hver enkelt av oss.
– Og som vi vet, CO₂-utslippene fortsatte å stige gjennom 1990-tallet, og Stortinget har vedtatt mange klimamål også etter den tid. Det er motet til oppfølging og nødvendige tiltak som har sviktet. Slik jeg ser det har det først og fremst manglet vilje til å satse i virkelig stor skala på andre energikilder enn de vi hittil har gjort oss så avhengige av. SSBs tall viser at vi har brukt tretti år på å få til en utslippsreduksjon på 4,7 %. Vi har åtte år på oss til å nå det siste målet; 55 % reduksjon i utslipp i 2030 for å oppfylle løftene i Parisavtalen. I lys av historien kan det sees som nesten uoppnåelig. Så indikerer også den store målingen som Opinion nylig utførte for Røde Kors, at det er lav tillit i befolkningen til politikernes evne til å nå sine mål. Bare 15 % av de 1260 spurte, trodde at Norge ville nå klimamålet.

Miljøforvaltningen må styrkes!

– Du var miljøvernminister for 40 år siden, fra 1981–83. Som du har sett, vedtok BKAs årsmøte 2022 en resolusjon der vi kritiserer det vi opplever som en alvorlig svekkelse av miljøforvaltninga de siste ti år, bl.a. ved at plansakene er tatt fra Klima- og miljødepartementet og ført tilbake til Kommunaldepartementet., – dvs slik det var før Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972. BKA krever at dette må reverseres. Ditt syn?
– At dette er viktig! Jeg tror alle statsråder i Miljøverndepartementet har møtt kravet fra Kommunaldepartementet om å få planavdelingen tilbake, også jeg. De fleste av oss har kjempet innbitt imot. Det er fullstendig feil, ja direkte tragisk at det likevel skjedde. Det er gjennom planprosessen vi først og fremst kan sikre at naturens ressurser disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar etterslektens rett til et miljø, og som sikrer helse og en natur der produksjonsevne og mangfold bevares, – slik Grunnloven framhever.  Planverket er det viktigste verktøyet vi har for å oppfylle paragraf 112. Jeg håper BKA ikke slipper taket i denne saken, men følger opp sitt gode vedtak!

Fra aktivistgjeng til maktfaktor?

– Organisasjonen vår passerer snart 7000 medlemmer. Vi gjorde et byks framover for et par år siden, og nå vil landsstyret sette i gang en ny vervekampanje – og håper å bykse videre til 10 000. Hvor viktig mener du det er at vi blir såpass store? Og har du noen tanker om hvordan vi skal bli det?
– Synlighet og størrelse er viktig for enhver organisasjon. Jeg synes vi skal ha høye ambisjoner, og personlig tror jeg potensialet for å vinne medlemmer fra besteforeldregenerasjonen er stort, langt utover målet landsstyret har satt seg i første omgang. Men her har vi flere utfordringer. Hittil har vi kanskje rekruttert våre medlemmer fra en forholdsvis smal sektor. De fleste er nok engasjerte personer som store deler av livet har tatt aktivt del i samfunnsdebatten og som bruker nettverket sitt som vervegrunnlag. Det er veldig bra, men det har sin naturlige begrensning. Som en tverrpolitisk organisasjon har vi vel heller ikke nådd bredt nok fram når det gjelder den partipolitiske skala. Det bør vi ta på alvor. Men det viktigste må være å vinne besteforeldrene som deler vår bekymring, men verken kjenner til hva BKA står for, hva vi kan tilby eller hvor betydningsfullt deres medlemskap vil være. Disse når vi ikke uten atskillig mer synlighet i offentligheten, og jeg tenker kanskje vi trenger profesjonell hjelp til akkurat dette. Undersøkelsen Opinion nylig gjorde, viste at syv av ti mødre og halvparten av alle fedre er bekymret for sine barns fremtid. Hvis vi kunne få den minst like bekymrede generasjonen av besteforeldre til å slutte rekkene bak et samlet krav til dagens politikere om å vise handlekraft – og at klimamålet de har satt seg er seriøst ment, ville Besteforeldrene kunne bli en maktfaktor av betydning.
– Ja, dette er vel drømmen og visjonen for mange av oss – å bli en kraft i samfunnsdebatten som ikke bare blir satt pris på, men som ingen kan ignorere! Men så vet vi at det er lettere sagt enn gjort …
– Det er klart. Men jeg tenker at vi må våge å tenke høyt om hvordan vi kan gå nye veier. I starten var det viktig for BKA å informere om klimatrusselen vi stod overfor. Og å gjøre det på en saklig, faglig forsvarlig og troverdig måte. I dag møter vi klimaendringer i vårt nærmiljø. Klimatrusselen er godt forstått av de fleste, og mange etterspør løsninger. Det gjelder også unge mennesker, som ønsker å få en utdanning og en jobb og leve normalt gode liv – på en bærekraftig måte.
– Spørsmålet er: Hvordan framstår vi som besteforeldreaktivister i denne situasjonen, sett utenifra? Når vi fram med budskapet om at det finnes en vei ut av dette, at endring er praktisk mulig og det haster å ta i bruk den kunnskap vi allerede har om grønne alternativer?
– Jeg forstår frustrasjonen mange føler, over at det går så alt for sent. Men jeg tror ikke veien videre er kraftigere lut, mer høylytte protester mot alt som er galt og som vi er uenige i. Vi vinner ikke folks tillit ved å kalle oljevirksomheten forbrytersk og beskylde selskapene for å være løgnhalser, slik det er tendenser til. Særlig vi besteforeldre må finne en annen tone, tenker jeg. Vi har valgt de politikerne som har gitt rammebetingelsene, og vi har alle nytt godt av den rikdom og velstand oljen har gitt oss. Men vi er kommet til et punkt der skadene langt overstiger gevinsten. Derfor haster det å snu, og vi må alle være en del også av denne prosessen. Ingen bør være i tvil om at det er vårt viktigste budskap.
– Jeg har ingen oppskrift, naturligvis. Det er ikke enkelt å stake ut kursen og finne de rette virkemidlene. Men skal vi nå fram til det brede lag av ganske vanlige besteforeldre, må vårt budskap bæres oppe av troen på at det nytter, og at det finnes en rekke løsninger vi kan ta i bruk med det samme, forsterket og i større tempo slik den sjette rapporten fra FNs klimapanel lister opp. Vi trenger besteforeldrenes stemmer for å få politikerne til å vise vilje og kraft til å ta dem i bruk. Makthaverne er bare mennesker; det er først når de opplever å ha opinionen på sin side, at de våger å handle så radikalt som det nå kreves.

VIDEO: 19. mai 2014 arrangerte BKA, sammen med bl.a. Concerned Scientists Norway, et heldagsseminar om Grunnlovens § 110b, som den het før den senere samme år ble til § 112. Wenche Frogn Sellæg fikk æren av å oppsummere og avslutte seminaret – med en appell om kamphumør!