80 år og like blid

Da jeg plutselig oppdaga at Gro Nylander fyller 80, måtte jeg se etter en gang til. Hvordan er det mulig? Ikke mange i Besteforeldrenes klimaaksjon er spenstigere og mer kreativ. Ingen når bredere og lengre ut med sitt budskap. Ingen har personlig verva flere medlemmer! Og hvem har et mer ungdommelig og humørfylt vesen?

Følelser og intellekt

Tid til noe intervju har Gro selvsagt ikke – «hvert minutt er opptatt akkurat nå». Derfor har vi plukka fram et lite foredrag hun holdt for oss for snart ti år siden, i 2014, på Besteforeldrenes landsmøte på Lillehammer, inspirert av Sigrid Undset: «Der kommer intet inn i intellektet, som ikke først har vært innom følelserne.»
– Og fortsatt funker mitt pensjonist-motto, legger hun til på telefonen fra sitt hjem på Høvik, midt i travelheten: «Bedre å brenne enn å visne!» – Jeg får inn en del avisinnlegg, møter med politikere og andre. For BKA sitter jeg akkurat nå i en idégruppe som handler om hvordan vi best kan nå frem med vårt budskap. Hva i all verden kan vi finne på for å få oppmerksomhet? Du som leser dette, send gjerne tips til grnyl@online.no – Og hvis du trenger mer av det som opptar meg for tida, så er det nettverket Små Barns Beste, som handler om føde/barsel. Og ta gjerne med at nedleggelse av Ullevål sykehus er idioti, og mot alle helsefaglige råd. Dertil flyttes psykiatrien til Sinsenkrysset, mens administrasjonene inntar Gaustad, med deilige grøntarealer og nydelige, gamle bygninger!

Vi vet nok. Nå må vi nå hjertene.

Hvorfor er det så vanskelig å ikke bare «tenke det, ønske det, ville det med», men å GJØRE noe for klimaet? Hvorfor synes tingene å stå i stampe, til tross for all vår omfattende og overbevisende kunnskap?
– Min intuisjon sier meg at vi må se oss tilbake og ta fram de viktige erfaringene fra folkelig politisk kamp som HAR ført fram, og HAR endret folks holdninger og virkelighetsoppfatning. Da ser vi straks at hjertet var med og må med, ikke bare hjernen! Slik var det i arbeidet for å få mødre til å slutte å røyke, slik var det i den norske EU-kampen for førti år siden, og slik var det i den store fredsbevegelsen tilbake til 1960-tallet. Her er det viktig lærdom å hente!
– I alle disse sakene har solide fakta ligget trygt i bunnen. I klimasaken er faktagrunnlaget overveldende; det er bare kverulanter som bestrider konklusjonene fra internasjonal klimaforskning og FNs klimapanel.
– Men fakta av denne typen fører sjelden eller aldri til den handlingsimpuls som forskerne selv har en tendens til å tro. Holdninger og handlinger bestemmes av sosiale faktorer og tilhørighet til fellesskapet – og ikke minst gjennom impulser til følelseslivet.
– Det er folks hjerter vi må nå, og da er det ikke nok med akademiske analyser og tjukke motmeldinger. Ære være det store arbeid som gjøres av forskere og de miljøene som arbeider med å formidle kunnskapen til folk flest. Jeg er jo forsker selv! Men det hele har lett for å bli for fjernt hvis vi ikke skjønner mer av hvorfor folk tenker og handler som de gjør.
– Da vi skulle få mødrene til å slutte å røyke, var det ikke den skremmende informasjonen om barnets helse som virket sterkest. Men spørsmål som: «Ville du gi en sigarett til ditt ufødte barn?» kunne gå inn. For det er jo dét som faktisk skjer – direkte gjennom blodet – når den gravide tar seg et magadrag. De som ikke orket å ta inn info om skader på fosteret, kunne i stedet la seg påvirke av at røyking gir rynker, tykkere livlinje, osv. Vi prøvde å møte dem der de var, ikke der vi syns de skulle være. Røyking blant gravide raste ned, før røykeloven kom.
– Eller tenk på Folkebevegelsen mot EEC, som det het den gangen. Full av kultur og humor og ekte folkelig grasrotengasjement! De fleste, også jeg, tente på slagordet «Nei til salg av Norge». Vi ville ikke miste sjølråderetten over naturressurser eller vår identitet som selvstendig folk, ikke være med i en forening med ordet «økonomi» i navnet! Med den følelsen på plass, styrket gjennom fellesskapet i kampen, ble vi også sugne på mer informasjon og en dypere forståelse. Det var en fest å være med på!
– Andre selvopplevde områder der det har skjedd store forandringer er for eksempel kvinnesaken. 70-talls-feminismen førte til enorme forandringer, fordi den engasjerte følelser vel så mye som intellekt. Vi så en gjenoppvåking nylig mot forslaget om reservasjonsrett, da vi mobiliserte til det største 8.mars-toget på årtier.
– Jeg kunne også nevne snuoperasjonen når det gjelder amming, som lå langt nede før 1970, men som i dag er en selvfølge for de fleste. Kunnskap i bunnen, men følelsene måtte engasjeres.
– Jeg har ingen klar oppskrift på hvordan vi skal komme videre i klimakampen og vekke et større engasjement på grasrota. Men det er på tide å innse at folk flest ikke orker å ta inn all informasjonen. Vi vet nok! Vi kan ikke alle være eksperter. Vi aksepterer enigheten blant forskerne, konklusjonen til FNs klimapanel. Mer trenger vi egentlig ikke å vite. Vår makt ligger i at vi kan påvirke våre politikere, kreve handling.
– Mitt håp er at vi i Besteforeldreaksjonen kan bruke vår kjærlighet, vår omsorg for etterkommerne i kampen for at barnebarna våre skal få slippe å oppleve et verste fall-scenario. Vi må jobbe med å skaffe tilgang til både hjerte og hjerne hos folk flest, politikere og media. Da kan også endringene i opinionen skje raskt – slik det har skjedd før. Det haster, for det finnes ingen klode B!

Gro Nylander med mann og barnebarn, ved Stortinget under den store klimaskolestreiken 22. mars 2019.