Elektrifisering av sokkelen kan frigjere store mengder gass for eksport. Samstundes kuttar det norske CO2-utslepp. Eit columbi egg? Nei, ein bløff og misbruk av rein energi, meiner Ingunn Elstad. «Utsleppa som forsvinn frå den norske rekneskapen, hopar seg opp i den felles atmosfæren», skriv ho i ein kronikk i Nordnorsk debatt.
Ingunn Elstad er leiar for Besteforeldrenes klimaaksjon i Troms.
Frå kronikken:
Då Noreg var ny som oljestat, var alle klar over at olje- og gassressursane ville ta slutt. I dag er det kjent at dei fossile brennstoffa er hovudårsaka til global oppvarming. Likevel vil styresmaktene ikkje vite at oljealderen tar slutt. Konserndirektør Kjetil Hove fortalde i fjor at Equinor jobbar for at Noreg skal bli den siste leverandøren av olje i verda.
Elektrifiseringa av Melkøya blir sagt å vere det største klimatiltaket til Equinor. Rein vasskraft skal altså brukast til å produsere klimaskadeleg fossil gass for eksport. For Equinor vil det lønne seg; Staten dekker storparten av investeringane, det blir mindre CO2-avgift å betale, og færre klimakvotar å kjøpe. Equinor har avvist både straum frå havvind og CO2-lagring, fordi det blir for dyrt.
Equinor har fått reservert så å seie heile kraftoverskottet i Nordland, Troms og Finnmark, slik at alle andre som søker om kraft får avslag. Straumprisane til hushalda, offentlege verksemder og næringslivet i landsdelen vil naturlegvis auke drastisk. Elektrifiseringsplanane har ført til ein storm av rasande og fortvila protestar frå heile Nord-Noreg.
Elektrifiseringa krev dessutan ei ny 420kV kraftline («monstermaster») over vidda frå Skaidi til Hammerfest – eit stort inngrep i reindrifta, naturen og friluftslivet. Frå Sametinget blir det åtvara mot nye brott på menneskerettane.
Miljøbevegelsen i Noreg krev rask og planmessig utfasing av norsk olje- og gassutvinning. Omstillinga kan ikkje vente til fossilmarknadane bryt saman. Formålsparagrafen til Besteforeldrenes klimaaksjon slår fast at Noreg må fase ut fossil energi så raskt som muleg, og samtidig ta vare på naturen. Det er eit spørsmål om global solidaritet og rettferd mellom generasjonane. Besteforeldrenes klimaaksjon protesterer mot yttarlegare elektrifisering av olje- og gassproduksjonen.
Jeg har i mange år vært medlem av Besteforeldrenes Klima-aksjon (BKA), og er svært betenkt over at Ingunn Elstad skriver dette innlegget i BKAs navn. Det er mange ulike syn på elektrifiseringen blant klimaaktivister i Norge, og enda fler oppfatninger om det grønne skiftet og kraftpolitikk. Det som forener oss er at vi alle ønsker å få ned de globale utslippene.
BKA kjemper for internasjonal klimasolidaritet. Det betyr blant annet at vi i Norge må erstatte gassdrevne kraftverk med utslippsfri kraftverk på like linje med resten av Europa. Vi har vindressursene til å gjøre dette, det er bare å ut nytte dem slik alle andre land må gjøre.
Elstad messer på den gjenstridige myten om at gassen som ikke blir brukt til energiproduksjon på Melkøya ender opp som ekstra utslipp fra Europa. Det argumentet kan brukes mot enhver erstatning av fossile kraftverk med fornybar hvor som helst i verden, og er selvsagt ikke gyldig.
Konvertering til fornybar kraft frigjør alltid fossilt brennstoff som kan brukes i andre fossile kraftverk. Det som skal bringe utslippene ned er at konverteringen skaper etterspørsel etter mer fornybar kraft som skaper mer fornybar kraftproduksjon og mindre etterspørsel etter fossilt brensel. Det vil alltid bli produsert olje og gass så lenge etterspørselen er der.
Fossilalderen og olje- og gassutvinning i nord kan altså bare stanset ved at etterspørselen etter fossilt brennstoff kveles. I dag er denne etterspørselen fortsatt stor i Europa, og den gassen som ikke leveres fra Norge vil bli levert fra andre land. Det er både samfunnsøkonomisk og klimapolitisk fornuftig å tømme de norske feltene som allerede er i produksjon, samtidig som man stanser all ny leting etter nye felt.
Det som hjelper på de globale utslippene er ikke at Norge unnlater å elektrifisere eksisterende felt, og heller ikke å elektrifisere på bekostning av å bygge ut nye grønne og kraftkrevende næringer i nord, men å elektrifisere samtidig med at man bygger ut mye ny fornybar kraftproduksjon. Det er bare en slik økning i fornybar kraftproduksjon som kan bidra til reduserte globale utslipp på sikt.
Denne nye og rene kraftproduksjonen ønsker ikke Elstad, men det er ikke ut fra klimahensyn, men ut fra hensyn til reindrift, natur og friluftsliv og en god håndfull norsk innenriks- og distriktspolitikk som gjerne kunne vært klipt fra partiprogrammet til Rødt. Hvis Elstad mener dette er noe man må akseptere som medlem av BKA, ser det dessverre dårlig ut for mitt fortsatte medlemskap.
Eg har respekt for Kristoffer Rypdal sitt engasjement i Besteforeldrenes klimaaksjon, og meiner som han at det må vere mange ulike syn i ein brei og tverrpolitisk organisasjon. Men av og til tar organisasjonar standpunkt. Sist landsmøte i Besteforeldrenes klimaaksjon vedtok ein resolusjon mot elektrifisering av olje- og gassutvinninga, mot ein stemme. Rypdal er betenkt over at eg skriv i Besteforeldreaksjonen sitt namn, men innlegget mitt er i tråd med landsmøtevedtaket, og godkjent av styremedlemmene i lokallaget. Like fullt er det rom for ulike meiningar. Dette er ikkje diskusjonar ein organisasjon fort blir ferdig med. At klimautsleppa blir flytta frå Melkøya til utlandet, er ikkje ein «gjenstridig myte». Det inngår i planane for elektrifiseringa at gassen som ikkje lenger brukast til å produsere straum på Melkøya, skal eksporterast til forbrenning seinare, og altså sleppe ut CO2 i vår felles atmosfære. Rypdal tar opp ein større diskusjon når han skriv at fossilalderen berre kan stansast ved at etterspørselen tar slutt. Spørsmålet er om det vil ta for lang tid. FN’s klimapanel tilrår i sin rapport 2022 både sterk reduksjon i den globale bruken av olje, og at ein stor del av dei fossile ressursane blir liggande. Det går fram at klimaet vil ikkje tole ein overgangsfase med fortsett utbygging av olje og gass, slik Noreg gjer. Som mange andre ser Rypdal løysinga i utbygging av meir fornybar energi. Han går ikkje nærare inn på det, slår berre fast at eg ikkje ønskar denne nye og reine kraftproduksjonen, mellom anna av omsyn til «distriktspolitikk som gjerne kunne vært klipt fra partiprogrammet til Rødt». Men på dette punktet siterer eg Høyres ordførar i Storfjord. Sjølv er eg ikkje med i noko parti.
Melkøya må sjølvsagt drivast med gasskraftverk med karbonfangst og lagring. Venstre og mange andre ønsker at dette skal opp i Stortinget, men både Høyre og Arbeiderpartiet vil Ikke ha noe demokratisk behandling og ber Olje og energidepartementet om å avgjere spørsmålet. Då veit alle at oljelobbyen får viljen sin nok ein gong.
I Trøndelag søker oljeselskapet til Ola Borten Moe, Okea, om å bli elektrifisert med kraft frå ulovlege vindturbinar på Fosen.
Vindkraft fra Hywind Tampen skal gå til Snorre og Gullfaks for å auke trykket i gamle oljebrønnar. Då kan dei forlenge haleproduksjonen og få opp den siste oljen.
Elektrifisering av oljeverksemda er ein parodi på fornybar omstilling og vil i realiteten hindre etablering av nye framtidsretta arbeidsplassar.
Jeg er sterkt uenig i flere punkter i årsmøteuttalelsen fra BKA, som kan lastes ned her:
https://test.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/09/Arsmotereferat-BKA-2022.pdf
Det vesentlige i denne sammenhengen er formuleringen: «Gassen som blir overflødig når plattformene blir elektrifisert, vil gå til eksport og forsvinn ut av den nasjonale klimarekneskapen. Utsleppa blir ikkje borte, dei blir berre flytta på.»
Snevert fortolket er utsagnet ikke galt. Den overflødige gassen VIL forsvinne fra det nasjonale klimaregnskapet, og utslippet fra denne gassen VIL ende opp i vår felles atmosfære. Men dette er banalt. Utsagnet ignorerer at denne ekstra gassen kan føre til at mottakerlandene vil redusere sin import fra andre land.
Det som er Elstads påstand, er at «Elektrifisering hjelper ikke klimaet, tvert om». Den handler om at tiltakene som gjør elektrifisering mulig, nemlig utbygging av fornybar energi som kommer erstatning for den fossile kraftproduksjonen, ikke bidrar til å redusere de globale utslippene på sikt. Som jeg påpeker i innlegget mitt; hvis dette var riktig, så vil enhver fornybar-elektrifisering av gasskraftverk føre til økte utslipp, fordi det frigjør gass som kan flyttes til andre steder og brennes. I så fall burde BKA være konsekvent og vedta en resolusjon mot all konvertering av gasskraftverk til fornybar. Det ville i så fall være på full kollisjonskurs med europeisk klimapolitikk.
Argumentet om at elektrifisering ikke hjelper klimaet bygger på en implisitt antagelse om at det ikke har noen hensikt å konvertere fossil kraftproduksjon til fornybar, fordi den frigjorte gassen vil øke bruken av gass andre steder i verdikjeden. På veldig kort sikt kan nok dette være riktig, mer frigjort gass kan senke prisen og gi opphav til økt konsum og mer utslipp.
Men på lengre sikt er vi nødt til å ta inn over oss er at prisen på gass er bestemt av de store produsentene på verdensmarkedet, som vil regulere tilbudet i henhold til sin egen profittmaksimering. I dagens geopolitiske virkelighet er det ikke mulig å få til en rask reduksjon av utslippene ved at noen få produsentland legger begrensninger på sin egen produksjon av fossilt brensel, fordi det alltid er andre som står klare til å overta.
Forbruket av fossilt brensel kan bare reduseres ved å redusere etterspørselen, og der er økning av fornybar energiproduksjon det viktigste virkemidlet.
Hva så med argumentet om at vi bruker verdifull fornybar kraft til å pumpe opp mer gass. Dette argumentet ville hatt noe for seg hvis vi sto overfor valget mellom å nedlegge den eksisterende gassproduksjonen eller elektrifisere. Det er imidlertid klart at gassproduksjonen vil fortsette så lenge det er lønnsomt, med eller uten elektrifisering.
Uten elektrifisering vil det være svakere insentiver for å bygge ut mer fornybar kraft og mer nett i Finnmark. Den viktigste klimaeffekten av elektrifisering vil være at det setter fart i denne utbyggingen, og som vil bringe verden ett steg videre mot målet om å erstatte fossil energiproduksjon med fornybar.
At Elstad ikke ønsker denne klimaeffekten fordi den medfører offer som hun ikke syne er akseptable, er en grei sak, men det er et langt steg derfra til å fornekte at den eksisterer.
Overgangen til et fossilfritt samfunn vil kreve offer fra alle, også fra oss i Norge. Men vi må ikke blande fakta om hva som reduserer utslippene med de ulike prioriteringene som vi må ta standpunkt til. Jeg kan akseptere at noen mener at hensynet til samisk reindrift og natur og friluftsliv bør gå foran klimagevinstene ved å bygge ut fornybarproduksjonen, men det Elstad gjør med denne kronikken er å gjenta de falske påstandene fra organisasjoner som Motvind (og som huser mange rene klimafornektere) om at vindkraft i Norge ikke har en positiv effekt på klimaet.
Dette landsmøtevedtaket, og med Elstads fortolkning av det, bringer dessverre BKA langt i retning av å fornekte at økt satsing på fornybar energiproduksjon i Norge er essensielt element i klimakampen. Dette synes jeg det er vanskelig å leve med.
Til Ola Dimmen.
Karbonfangst og lagring er absolutt et alternativ som bør realitetsvurderes opp mot elektrifisering. Men det er vel ikke mindre «grønnvasking av olja og gassen» (slik det betegnes i landsmøtevedtaket) enn elektrifisering er. En bi-effekt av lagringen av CO2 i brønnene er at den vil bli brukt til å «få opp den siste oljen», og når brønnene er tomme, så står man uten den nye fornybare kraftinfrastrukturen som vil måtte bygges hvis man går for elektrifisering.
Jeg har særlig to betenkeligheter med Rypdals argumentasjon:
– å forutsette at markedet (etterspørselen) skal styre olje- og gassproduksjonen (slik dessverre også mange politikere snakker), gir lite håp om å nå klimamålsettinger og få kontroll over utslipp. Slik som verden har regulert BÅDE produksjon og etterspørsel og bruk av andre farlige stoffer (DDT, bly i bensin, KFK som ødelegger OZON, osv), må det gjøres internasjonalt omforente grep mot petroleumsprodukter også, og bremse, regulere tilgangen og snarest får en slutt på olje og gass som energikilde til kraftprod., forbrenningsmotorer o.l.. EU er i en midlertidig situasjon og trenger gass nå, mens de jobber hardt for å bli kvitt dette. Dessverre heier Norge på markedet og kjemper for å beholde denne skitne inntektskilden.
– Elektrifisering av sokkelen vil føre til forlengelse av norsk fossilproduksjon, og når den siste oljen og gassen er tømt fra ett felt, vil selskapene legge alt inn på å finne mer i naboområder applaudert av oljefrelste politikere. Investeringer i infrastruktur vil man gjerne ha mest mulig igjen for.
Jamfør dei nærare hundre leitelisensane i Barentshavet som vart delt ut no i januar.
Vær obs på en person her, han vil bare lage trøbbel. Det er veldig usammenhengende det som skrives fra vedkommende.