På mandag arrangerer Besteforeldrene i Troms et informasjonsmøte om «Nord-Norgebanen: en hastesak for klimaet og landet». I den anledning har Synnøve des Bouvrie en kronikk i Nordnorsk debatt. Vi trenger høy fart ikke bare for baneprosjektet. «Vi trenger også høy fart på Nord-Norgebanen, for best mulig klima-, miljø- og samfunnseffekt.»
Fra kronikken:
I jakt på elektrifisering som klimatiltak er det underlig at mange overser at vi i tog allerede har et velprøvd, elektrifisert og effektivt transportmiddel. Tog bruker i tillegg langt mindre energi enn andre transportmidler, tar langt mindre areal enn vei, unngår mikroplast og andre skadelige utslipp fra vei- og dekkslitasje – og vil redusere ulykker.
Høyhastighetsbaner for rundt 300 km/t vil gi reisetider som ca. 6 ½ time Tromsø–Oslo, 2:15 timer Mo i Rana–Tromsø, 2 timer Bodø–Tromsø og 1:20 timer Sortland–Tromsø. Godstog på banene vil bruke ca. 12–14 timer fra Nord-Norge til Oslo eller et døgn til markedene i Europa. En slik bane gir stor klimaeffekt.
Det er oppløftende at Arktisk jernbaneforum setter seg høye mål og tar følgene av klimaendringene som hjemsøker vår klode på alvor. For dette er allerede ramme alvor. I 2020 var 10 millioner barn i verden på klimaflukt. Redd Barna skriver at hvert tredje barn i verden rammes av klimakrise og fattigdom samtidig. FNs barnefond, Unicef, rapporterer at klimakrisen truer livet til 1 milliard barn.
Så må en se forskjell mellom en “billig bane” og en “lønnsom bane”. En kan spare seg til fant: En bane med lav fart vil gi langt mindre utvikling enn høyhastighetsbaner i et flerbrukskonsept, som i første rekke betyr et kvantesprang for klimaet. Besteforeldrenes klimaaksjon inviterer til et åpent møte for å dele viktige perspektiver om Nord-Norgebanen.
