– Vesterålen viste seg fra sin beste side da jeg kom oppover; for en natur! En kan bli religiøs av mindre, sier generalsekretær Andrew Kroglund, etter å ha vært der og holdt et foredrag om oljevirksomhet og grønnvasking. BKAs lokallag hadde lagt seg i selen, og hadde fått plass for programposten i et rikholdig tilbud under Kulturuka Sortland.
– Det er så godt å se at BKA er såpass sterkt til stede der i nord! Vesterålen er blant våre aller største og mest aktive lokallag, sier Andrew Kroglund. – Hvis vi var som her over alt, så ville vi hatt hele 30 000 medlemmer på landsbasis!
– Publikum var vitebegjærlige og praten gikk løst og ledig etter foredraget mitt; og det var en kunnskapsrik gjeng. Etter å ha presentert en generell klima- og naturhistorisk gjennomgang, konsentrerte jeg meg om Equinors dobbeltrolle, som storprodusent av olje og gass, og som en entusiastisk grønnvasker av eget image. De bruker utrolig mye penger på å fremstille seg i et fornybar-lys, mens sannheten er at det fortsatt er mest på papiret, og mye mindre i virkelighetens verden.
Fra rapporten «Når en svart bransje grønnvaskes» (BKA/Klimasmia 2022):
Krav og anbefalinger:
- I påvente av at det blir innført forbud mot alle former for fossil reklame, ber BKA regjeringen om å innføre et påbud om at enhver reklame for fossile produkter må ledsages av en advarsel mot skadevirkningene for helse, miljø og klima.
- BKA fraråder sivilsamfunnsorganisasjoner, kulturinstitusjoner og idrettsbevegelse om å ta imot sponsormidler fra Equinor og andre fossilselskaper.
- BKA ser at avbøtende tiltak som karbonfangstog lagring, har en rolle å spille i det grønne skiftet. Vi vil likevel fraråde at dette fremstilles som løsning på klimakrisen. innsatsen må konsentreres om karbonfri energi og energisparing.
- Equinor må forsere overgangen fra fossil slik at 75 % av selskapets investeringer i 2030 er innenfor fornybar-området.
- Equinor skal fra 2023 sette av 10 prosent av alle inntekter til tap og skade fra fossil energi. utbetales årlig til FNs klimafond.
- Equinor skal trekke seg ut av American Petroleum Institute (API), Fuels Europe og Australian Petroleum Production and Exploration Association (APPEA), samt annet samarbeid med selskaper som aktivt har bremset nødvendig klimaomstilling gjennom bl.a. villedende informasjon og reklame.
En appell også fra Wenche Cumming, leder av BKA Vesterålen. Foto: John Cumming.
Ja, det er mykje grønvasking i Equinor. Men kva med vindindustrien? Dei framstiller det som om vindkraft er avgjerande for det grøne skifte. Men er ei massiv utbygging av ustabil arealkrevjande og lite energieffektive vindkraft ei berekraftig løysing? Det er vel slik at jo meir veravhengig vindkraft vi får inn på nettet jo meir balansekraft treng vi når det ikkje bles. Vår balansekraft er maganisert vatnkraft. Det betyr sokalt effektkøyring av vasskrafta noko som er skadeleg for vassdragsmiljøet. Det er også stor grunn til å avvise «havvindeventyret» som ei berekraftig løysing for energiproduksjon. Vi kan ende opp med eit økologisk og økonomisk mareritt. Vi bør stille strengare krav til kva vi skal bruke krafta til. Elektrifisering av sokkelen, Melkøya, bitcoinmining og anna sløsing utan klimaeffekt er feilslått politikk. Men dette vert brukt som argument for å bygge ut store vindkraftanlegg med rasering av natur og miljø som konsekvens. Kanskje vi no burde nytte høve til å etablere moderne kjernekraft (SMR) for å spare natur og miljø ved sida av energieffektivering og mindre forbruk?
Vi begynner å bli mange som skjønner det Trond Sundby skriver over. Min vei gikk fra å ha vært ihuga overflatisk protesterende 68-er ungdom, til å notere seg alle anbefalingene i utredninger fra FN, EU osv., til å sette seg inn i hva kjernekraft egentlig er. Det tok altfor lang tid å våkne og legge fordommer bak seg. Med klimautviklingen som altoverskyggende trussel, er det et opplagt standpunkt. Jeg har ikke sett anti-kjernekraft argumentasjon i BKAs materiell (uten å ha vært igjennom alt, riktignok), så jeg beholder mitt relativt nye medlemskap. Stå på!
(Equinor) bruker utrolig mye penger på å fremstille seg i et fornybar-lys, mens sannheten er at det fortsatt er mest på papiret. Det er godt sagt, Andrew. Realiteten er jo også at de enorme midlene som brukes til reklame, kommunikasjons-medarbeidere (som kan telles i dusiner og med solide lønninger) og annen PR-virksomhet (f.eks. satsing for å rekruttere studenter og ungdom), disse kostnadene dekkes i hovedsak av staten gjennom fradragsordninger. Det er ikke feil å påstå at staten betaler for det meste av selskapets påvirking av politikere og samfunn.