Miljøminister Barth Eide har klart det nesten ingen trodde var mulig: å undertegne naturavtalen som forplikter Norge til mer vern – hvorpå han satte kursen hjem og bidro til å få lagt en motorvei tvers gjennom Lågendeltaet naturreservat. Men motstandere har ingen planer om å gi seg. Og i dag arrangeres stort symposium i Oslo.
Litteraturhuset lørdag 15. april fra kl. 10: Symposium for Lågendeltaet
FAKTA: Lågendeltaet naturreservat ble oppretta 12. oktober 1990, og dekker et areal på litt over 7 km2. Det er et av Norges største innlandsdeltaer og levested for flere truede arter. Formålet med fredninga er å bevare et viktig og spesielt våtmarksområde, der hensyn til trekkende, hekkende og overvintrende vannfugl er særlig viktig.
Før jul sa Miljødirektoratet nei til firefelts motorvei gjennom reservatet, slik Nye Veier lenge har hatt planer om, med støtte fra lokalpolitikere i bl.a. Lillehammer. Men 10. februar gjorde regjeringa det klart at den vil endre verneforskrifta slik at veiprosjektet likevel skal kunne gjennomføres. – Vi er skuffa, men ikke veldig overraska, sa Øyvin Aamodt til oss den gangen. Han er styremedlem i Lågendeltaets Venner og en av dem som står bak symposiet på lørdag om en uke, med deltaking fra en rekke fagfolk og framtredende naturvernere. Det reises spørsmål ved om det som har skjedd er i samsvar med naturvernloven og naturavtalen, og hvorvidt politikere skal kunne oppheve vern på denne måten, – gitt den klima- og naturkrisa vi står i.
– Gratulerer med flott arrangement, Øyvin! Hva håper dere å oppnå?
– Vi håper på å vise Espen Barth Eide og resten av regjeringa mangfoldet i motstanden mot bygging av motorvei gjennom naturreservatet. De som vil ha denne veien ser bort fra at et stort flertall av relevante fagfolk reagerer kraftig. Flere av dem vil presentere sine synspunkter under symposiet. Vi vil også filme seansen og benytte dette i vår høringsuttalelse.
– Så kampen er ikke over? Det skal fortsatt være mulig å få omgjort vedtaket?
– Helt klart! Regjeringa med miljø- og samferdselsministrene må kunne påvirkes til å forstå at de faktisk må ta Norges internasjonale forpliktelser på alvor og stoppe dette veldig skadelige og helt unødvendige veiprosjektet. Fornuften kan og bør seire, og Lågendeltaet kan fortsatt bli et symbol på vilje til å verdsette natur høyere enn at bilene skal komme fortere fram.
– Det er ingen skam å snu, sier Øyvin Aamodt, som tror at regjeringa kan ha mye å vinne på å våge å tenke seg om en gang til. – Vi håper at symposiet vårt vil få oppmerksomhet som også bidrar i den langsiktige kampen for miljø og klima og natur i Norge og verden, og at flere vil få øya opp for viktigheten av dette arbeidet.
– Du må forresten nevne at vi satser på fullt hus. Det er gratis adgang og ingen påmelding. Jeg er sjøl med i BKA og håper å se mange aktive besteforeldre der!
Ansvaret for naturen er spredt på flere departementer med Finansdepartementet som «dommer». Derfor taper naturen på hjemmebane, mens vi utroper oss selv til verdensmestere internasjonalt.
I Ulrik Eriksens bok «Et land på fire hjul» beskriver han utviklingen som har ført til bilens primat i Norge. Der hensynet til biltrafikken overstyrer nær sagt alle andre hensyn. Uansett hvilken regjering vi har, vil natur og miljødeleggende veiplaner ha prioritet. Her vest ser vi det samme. Veimyndighetene vil prioritere det raserende Hordfast-prosjektet. Derimot vil de ikke bygge ny vei og jernbane mellom Voss og Bergen. En svært rasutsatt strekning som også har krevd 50 menneskeliv. Vi trenger en ny samferdselspolitikk med mer satsing på den miljøvennlige jernbanen og en mer natur- og miljøvennlig veiutbygging.