Klimakrisa er også en lederkrise. Det fikk vi demonstrert i Bergen denne helga, da seilskipet Statsraad Lehmkuhl kom tilbake etter 20 måneder på verdenshavene, og ble tatt imot med stor festivitas. Kommunetopper og andre har underveis vært flydd fram og tilbake til Stillehavet for å være med om bord og drøfte «bærekraftig ledelse».
En haug med samfunnstopper fra privat og offentlig sektor har snørt skipssekken og flydd inn via diverse eksotiske destinasjoner. «4–26. september 2022 har Høgskolen på Vestlandet chartret Statsraad Lehmkuhl for å gjennomføre lederkurs i bærekraftig ledelse i samarbeid med Bergen Næringsråd. Hovedaktiviteten blir den ni dager lange seilasen fra Yokohama til Okinawa. Dette er for alle som ønsker å utvikle sin lederrolle, bygge et unikt nettverk og dykke dypere ned i begrepet bærekraftig.» (Fra HVL sin egen presentasjon)
Høyres ordførerkandidat var med. Direktøren for Akvariet sto på dekk og sang shantyer da Statsraaden ble hilst velkommen til Cape Town. Fylkesdirektøren i Vestland og kommunaldirektøren i Bergen var der. Det samme var ordførerne i Alver og Øygarden og den nylig avgåtte byrådslederen i Bergen.
Og begrunnelsen, – eller påskuddet? Jo, Statsraad Lehmkuhl har fungert som et «flytende universitet», der formålet var viktig havforskning, må vite. Flere tusen mennesker fra hele verden har vært involvert, og noen har også vært med å plukke boss på strendene i Stillehavet. «Få kulturopplevelser, se fantastiske øyer, delta på en seilas for livet og diskutere og networke med nasjonale og internasjonale toppledere.»
Gudskjelov takka klimaforskerne ved UIB nei. – Jeg kan ikke forsvare pengebruken og tidsbruken på en liten ukes lederkurs på andre siden av jordkloden. Som klimadirektør har jeg et karbonfotavtrykk og et omdømme å ivareta, sa direktør Kikki Kleiven ved Bjerknes-senteret til Khrono i fjor. Professor og leder for Senter for klima og energiomstilling ved UiB, Håvard Haarstad, kalte typen opplegg for harry. Når man jobber med bærekraft må det være en viss sammenheng mellom liv og lære, sa han.
Ingen skal nekte noen å ha det gøy eller å fly. Noen ganger er det berettiget å reise langt og legge igjen en mengde CO2 i atmosfæren. Det kan gjelde både forskere og politikere og aktivister. Men å bruke «bærekraftige» formål som fikenblad for å kunne ta seg en hurratur til Okinawa og Cape Town, er ikke bare useriøst. Det forteller om en samfunnselite som knapt kan ha fått med seg alvoret i de miljøproblemene vi står midt oppi. Åpenbart har de heller ikke tenkt gjennom sin egen rolle og hvilket omfattende ansvar de har som ledere i natur- og klimakrisas tid.