BKA har gjort en god innsats i valgkampen. I morra får vi vite noe om resultatet. Har det nyttet for oss og miljøbevegelsen? Klarte vi å gjøre klima, natur og miljø viktigere for velgerne? Meningsmålinger – og skolevalg – tyder vel ikke på det, kanskje. Men det er ingen grunn til å trekke raske konklusjoner. Og hver stemme teller fortsatt.
Det var tidlig klart det kunne bli vanskelig, med undersøkelser som viste at økonomi og helse er blitt viktigere for velgerne enn klima, mens det var omvendt for noen år siden.
Og for dem som kjenner Maslows behovspyramide kan dette ikke overraske. Trygghet gir overskudd til å fokusere på immaterielle verdier og behov. Slik det har vært siste året, med synkende reallønn, økende rente og større usikkerhet, skyves klima og miljø til side, og må stille seg i køen bak de nære bekymringer for å få endene til å møtes.
Svingninger vil vi alltid ha. Det som er mer urovekkende er den utviklinga i politiske holdninger som har skjedd blant de unge (15–25 år), slik den viktige undersøkelsen «UNG2023» fra Opinion viser: I 2020 svarte 47 prosent at de var mest engasjert i spørsmål om miljøvern og klima. Det sank til 37 prosent i 2021, 31 prosent i 2022 – og der ligger nivået fortsatt i 2023.
Sørgelig, men kanskje ikke så rart? Klimatsunamien fra 2019 måtte nok ebbe litt ut. Men dertil kommer skuffelsen, og avmaktsfølelsen. Hvordan er det mulig, tre år etter de store ungdomsprotestene («Hva vil vi ha? Klimahandling! Når vil vi ha det? NÅ!«), – at norske utslippskutt nå er nede på latterlige 0,5 %! Hvordan kan det aksepteres? Og hvorfor skulle ikke de unge gi blaffen, de også? Og vise finger’n til de styrende – som ikke gir dem tro på at det nytter.
Eller – er dette å legge for mye i det? – og forstå de unge i hjel? Er det heller så enkelt at de fleste og yngste av dem, når de skal leke valg, bare er noen papegøyer som etteraper og forsterker trendene blant de eldre og en allmenn surhet og misnøye med den sittende regjering?
Det får vi overlate til forskerne å finne ut av. Ryktet om Greta Thunberg-generasjonens død kan uansett være overdrevet. Den samme undersøkelsen som viser passivitet og tilbakegang i politisk engasjement, forteller nemlig om stor uro blant de unge. 53 prosent sier de er bekymra for miljø og klima. 42 prosent sier at frykt er det som best beskriver hvordan de føler med hensyn til klimaendringene. 19 prosent føler sinne, 15 prosent føler sorg. 4 prosent føler optimisme. Kun 3 prosent føler den likegyldighet som Unge Høyre-lederen gleder seg sånn over.
Desto viktigere er det at Besteforeldrene holder stand, trofast. «Godt klimavalg – din stemme er viktig» – står det på løpeseddelen vi har spredd i tusenvis over hele landet. Vår enkle forutsetning er: Hvis du er et opplyst menneske, så veit du at klimasituasjonen er alvorlig. Utslippa må ned, matjord og natur må beskyttes. «Stem på dem som lever her om hundre år» – heter det i Harald Sverdrups ikoniske Stemmeseddel-dikt fra 1985: « – Stem på havet, / – stem på vinden som styrer bølgene og former skyene, / – stem på skrei, sild, sei og lodde.»
Bare én dag igjen. Mange velgere har ennå ikke bestemt seg. Og hver eneste stemme teller. Så det er bare å ønske hverandre, fortsatt: Godt klimavalg!
God kommentar, Halfdan!
De unge er nok fortsatt klar til innsats når sjansen byr seg, og når «tiktok Frp og Høyre» mister grepet om en del gutter stinne av kjekkaseri og enkle påstander.
Det viktigste jeg har fått ut av skolevalget er at Høyre kom ut av skapet. Ikke bare Svenneby, men også andre mer voksne har nå støttet anti-Greta-holdningene. De graver fram alskens utsagn som understreker hennes «ekstremisme». Nå skjønner vi at de har gremmet seg over hennes popularitet og nektet å se den solide kunnskapen hun baserer seg på. Høyre er nå tydeligere på sin klima-lunkne holdning. Vi i BKA var sammen med Willoch på utdelingen av Fritt Ord- prisen til NU og Greta. Nå snur han seg nok i graven.
I år har jeg stilt meg på Venstre-lista i Bodø. Det er ikke umulig at jeg kommer inn på varaplass i kommunestyret. Da får jeg fortsette klima-kampen. Godt valg!
Gode og bekymringsfulle refleksjoner, Halfdan.
Kan ungdommens fallende politiske interesse for klimapolitikken ha sammenheng med en utbredt følelse av avmakt? Delvis skapt av fossilpartienes hule dobbeltspråk i klimapolitikken og trofaste støtte til Equinors tut og kjør fossilenergi-leting og produksjon i mangel på respekt for FNs klimamål? Styret må kastes på neste Generalforsamling!
Kjære Halfdan -og dere andre! God kommentar, H, men kondolerer med valget, alle!(?) Det er så trist! Kvinnene tålte å vente på stemmerett, arbeiderne på fagforeningsrett, men vi vet jo nå at kloden ikke tåler å vente på «Klimahandling NÅ!» Dyna trekkes over hodet til tross for at det brenner i nabohuset – og allerede ulmer i egen dyne. Min fremste motivasjon nå er å kunne si til etterkommerne og andre: vi prøvde i all fall – litt. Deppa hilsen Gro PS stor takk til dere som har stått på som løver!