«Et grått budsjett for en usikker framtid.» – Det er Andrew Kroglunds karakteristikk etter å ha sett på dagens forslag til statsbudsjett. – Det meste blir som før. Norge vil også i 2024 være et fint sted å leve, med en stor og fet pengesekk til fordeling etter vante kriterier. Men det peker ikke framover mot omstilling og en bærekraftig kurs.
Ligger dårlig an
Regjeringen har sagt i regjeringsplattformen sin at klima og natur skal være rammen for alt som skjer i kongeriket. Er det derfor regjeringen kutter 100 millioner i budsjettet for skogvern? Ifølge naturavtalen Norge signerte i Montreal i desember 2022 skal vi bevare 30 % av arealer til lands og til havs innen 2030. Vi ligger dårlig an, og vi ser lite til nysatsinger i det fremlagte budsjettet.
Innen 2030 skal de norske utslippene av klimagasser være redusert med minst 55 prosent. Men utslippene av klimagasser er så langt bare redusert med 4,7 prosent sammenlignet med 1990. Det er vanskelig å se fra dette budsjettet hvordan vi skal få opp tempoet. Det foreligger allerede mange anbefalinger fra Miljødirektoratet om hva som må gjøres. Hvorfor er ikke noe av dette tatt med i statsbudsjettet?
Det er noen andre «pussigheter». Regjeringen kutter i trafikkforsikringsavgift for bensin- og dieselbiler, mens avgiften for elbiler står på stedet hvil. Nå dreier det seg ikke om mange hundrelappene i året for den enkelte av oss, men det er innretningen som er umusikalsk.
Global urettferdighet
Verre er det at Norge har et uttalt mål om å bruke én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand. Men bistandsbudsjettet for 2024 svarer bare til 0,94 prosent, til tross for at det ligger på 51,7 milliarder kroner, det nest høyeste noensinne. Poenget er: I stedet for at mer penger brukes på både klimakutt og å reparere skadene norsk oljepolitikk har påført folk og land i det globale Sør, vil regjeringa i realiteten gi en mindre andel til humanitær bistand og til dem som rammes hardest av klimakrisa. Det er uakseptabelt i en tid der vi tjener mer penger på eksport av norsk olje og gass enn noen gang.
Vi lukker i realiteten øynene for at norsk olje og gass er en stor pådriver for klima- og naturkrisa som nå herjer, og som har ført til rekordtemperaturer og ekstremvær ovr hele verden.
Hva med Grønn bok?
Andrew Kroglund legger til at det blir spennende å følge utviklingen videre i det som kalles «Grønn bok», som er regjeringens rapportering etter Klimaloven. Grønn bok ble presentert for første gang i forbindelse med statsbudsjettet for 2023. – For å si det enkelt dreier det seg om å telle utslipp slik vi teller penger. Da må Grønn bok sette en tydelig ramme for Norges utslipp, og det må forplikte Stortinget, sier Kroglund – som lover å komme tilbake til akkurat dette.
Jeg er sååå takknemlig for den innsatsen dere gjør og ønsker alt godt videre i arbeidet.