Etter 30 år med klimaforhandlinger og klimaavtaler står mye på stedet hvil. Mye har også gått i gal retning. – Det har å gjøre med at vi har begynt i feil ende – med utslippene, hevder Inge Bakke i et innlegg i Bergens Tidende. Skal verden få en klimaavtale som virker etter hensikten, må reduksjon av fossil energiproduksjon bli hovedtema.
Inge Bakke er medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon og bor i Selje i Nordfjord. Universitetsutdanning i geografi, kjemi, geologi og pedagogikk. Har i mange år vært lektor i Stad kommune. Pensjonistårene har han blant annet brukt til å lage digitale læremidler – og til å ta del i klimadebatten når han synes det er nødvendig.
– Det at så mange av politikerne våre har problemer med å ta innover seg det som skjer, og hvor alvorlig det er, synes han er merkelig. – De fleste er over gjennomsnittet intelligente. Likevel tror et flertall av dem at verden kommer til å fortsette å brenne olje og gass i mange tiår framover, og at vi selv kan fortsette å tømme Nordsjøen og Barentshavet! Er FNs klimatoppmøter med sin ensdige fokus på utslipp blitt en sovepute for folk som ikke vil ta tak i ondets rot?
Av Inge Bakke,
pensjonist
Hovedmålet for FNs klimatoppmøter i de siste 30 årene har vært å få ned det globale utslippet av klimagasser, først og fremst CO₂.
Hvordan har det gått? CO₂-innholdet i atmosfæren er nå oppe i 422 ppm, 140 ppm over førindustrielt nivå.
Keelingkurven, som bygger på de mest nøyaktige målingene vi har, viser at CO₂-innholdet i atmosfæren fortsetter å stige, slik det har gjort siden målingene startet i 1958.
Keeling-kurven viser hvordan mengden CO2 i atmosfæren har økt jevnt.
Når det gjelder menneskeskapte utslipp av CO₂, viser tallene heller ingen tegn til nedgang. Det var en reduksjon under koronaårene, men det steg igjen i 2022.
Konklusjonen er at 30 år med klimakonferanser i FN-regi, der nesten alle land i verden har deltatt, har hittil ikke lykkes med å få ned utslippene.
På konferansene har det handlet om å få ned bruken av fossil energi, ikke om å få ned produksjonen. Men produksjonen av fossil energi er kilden til utslippene.
Til tross for våre anstrengelser for å avverge klimatrusselen, kan kull, olje og gass utvinnes og omsettes verden over, uten annen regulering enn markedskreftene.
Gjennom hele 30-årsperioden med klimaforhandlinger har verden hatt god tilgang på fossil energi til rimelig pris. Dette har gjort det vanskelig for fornybar energi å konkurrere på pris.
Etter et lite fall under koronaårene, stiger de globale utslippene igjen.
Alt i 1988, i en høring i kongressen i USA, advarte James Hansen, som da var leder for Nasas Goddard Institute of Space Studies, om at CO₂-utslipp fra fossile energikilder ville gjøre jorden varmere.
Hansen foreslo at det skulle legges en global skatt på fossil energi, nærmest mulig kilden, slik at skatten måtte betales av selskapene som utvinner kullet, oljen eller gassen. Det ville gi høyere priser på fossilt brennstoff i det globale markedet og gjøre det lettere for fornybar energi å konkurrere.
Hansens forslag tok tak i den rette enden av problemet, men vant ikke frem. Nå må det komme på bordet igjen. De kommende klimaforhandlingene må handle om å begrense det globale uttaket av fossil energi.
Det 28. klimatoppmøtet starter i november. Da må reduksjon av fossil energiproduksjon bli et hovedtema, uten at de utslippsavtalene som alt er inngått blir svekket. Verden må få en klimaavtale som virker!
Dette er svært klokt sagt! Jeg takker Inge Bakke hjerteligst for innlegget. Hvis bare en del av politikerne tenkte i samme bane, kunne vi i det minste få til en diskusjon om sakens kjerne. Men det virker som om samtlige er grundig hjernevasket av oljeindustriens «carefull sabotage» slik Bill McKibben kaller grønnvasking. Det samme gjelder for Norges befolkning, som sluker sabotasjen som varmt hvetebrød. En befolkning som eier Equinor og dermed finansierer sin egen hjernevask.
Inge Bakke har helt rett. Det er vanskelig å få tannkremen tilbake i tuben. Det vet alle som har prøvd det. Når vi brenner olje, gass og kull blir C til CO2. Det er det som gir energien. Og problemene. I 50 år er det forsøkt å kvitte seg med denne CO2. Uten resultater hittil, som kan brukes i praksis. Løsningen med karbon fangst og lagring – CCS har vært lovende for framtiden inntil framtiden blir nåtid. Tekniske, økonomiske problemer og usikker miljøeffekt hindrer anvendelsen for CO2 fra energiproduksjon. Utfasing av fossile brensler er derfor uungåelig for å hindre videre oppheting av kloden vår. Det sier både IPCC og IEA. Ikke så overraskende er at fossilindustrien og olje/gass produserende land fortsetter å klamre seg til ideen om utslippsreduksjon uten fossilreduksjon. Og forteller folk at snart kan tannkremen puttes tilbake i tuben.
Veldig godt innlegg!
Det Regjeringa lener seg på ved siden av fortsatt satsing på oljeleting og produksjon synes å være biodrivstoff. Men dette har mange alvorlige bivirkninger: Det gir bl.a. fortsatt CO2, og brennstoffmotoren til fossil bruk holdes dermed også fortsatt i live.