Opptatt av natur?

Også klima- og miljøministeren ble bekymra da han fikk se omfanget av naturraseringer i Norge slik NRK har dokumentert. 44 000 inngrep på fem år! Bjelland Eriksen vil likevel ikke gjøre noe med det lokale sjølstyret. Kommunene er opptatt av naturverdier, hevder han. Problemet er at de ikke har god nok oversikt. – Tror han på det sjøl?

Ingen sier nei til mer kunnskap. Men vi veit mer enn nok, allerede – til å handle. Globalt er én million arter i akutt fare for utryddelse. I Norge vokser rødlista, 2752 arter står der nå, rundt 90 prosent på grunn av ulike arealendringer.

Alle disse artene bor i en kommune. Men når NRK snakker med en ordfører, fra Senterpartiet, om rasering særlig av myr, er svaret: «Myr er det eneste de er opptatt av om dagen. Om noen år er det vel noe annet de henger seg opp i.»

Dette er ikke en utdøende art, om noen skulle tro det. Dette er alt for mange av dem som har makt i Norge, «ja-politikerne» som sørger for at økologisk innsikt og føre var-hensyn alt for ofte blir oversett og satt til side, når utbyggingsinteresser har pekt seg ut et område de vil ha.

Det går ut over myr og våtmark, strandsoner, villreinområder og gammelskog. Ikke en gang verna natur går fri. Naturvernforbundet har vist at 94 prosent av dispensasjonssøknadene i verneområder er blitt innvilga!

På vårt landsmøte 2022 vedtok BKA en resolusjon om behovet for styrking av miljøforvaltninga. Vi ville minne om at det var 50 år siden Norge i 1972 oppretta verdens første miljøverndepartement, med botanikkprofessor Olav Gjærevoll som miljøvernminister.

Et viktig grep den gangen var at plansakene ble flytta til det nye departementet. «Det vil ikke være grunnlag for et handlekraftig Miljøverndepartement med mindre ansvaret for planleggingen etter bygningsloven legges til departementet», het det i proposisjonen fra regjeringa Bratteli.

Senere ble det oppretta miljøvernavdelinger hos Fylkesmannen (nå Statsforvalteren). Til sist, på 1990-tallet fikk samtlige kommuner egne miljøvernledere, igjen på Aps initiativ.

Dette forsøket på en sammenhengende miljøforvaltning er deretter bevisst bygd ned. Først forsvant miljøvernlederne, med de øremerka midlene fra staten. I 2013, da Solberg-regjeringa overtok, ble Klima- og miljødepartementet amputert og planavdelinga ført tilbake til Kommunaldepartementet. Statsforvalterne fikk beskjed om å klage mindre på kommunale vedtak.

Derfor: Det er ikke et arbeidsuhell at det går dårlig med naturarven vår. Langt på vei er det resultat av en villet politikk. Og dessverre viser dagens regjering ingen tegn til å ville gjøre noe med det. «Statlige innsigelser må bli færre», står det i Hurdalsplattformen.

Ap burde kjenne et særlig ansvar. Det som begynte med Olav Gjærevoll og fortsatte med Gro Harlem Brundtland må videreføres. I stedet har de valgt å dilte etter Sp og overlate det meste til lokale krefter og andre som verken har kunnskaper, holdninger, eller mulighet til å se de samla konsekvensene når naturen knuses – bit for bit.

Det er behov for systemendringer. Ikke slik å forstå at alt blir bedre om avgjørelsene blir sentralisert. Men det blir ikke annet enn fromme ønsker når Bjelland Eriksen bedyrer sin tillit til kommunenes forvalteransvar. Det vår natur trenger, er vilje til å stå imot særinteresser og sørge for at miljøkompetanse og miljøengasjement får en mye sterkere plass i beslutningsprosessene. Resolusjonen som ble vedtatt på BKAs årsmøte, krever:

• Kommandostrukturen i miljøvernet må gjenopprettes. Planavdelingen må tilbake til Klima- og miljødepartementet. Statsforvalterne må få tilbake full innsigelsesrett overfor kommunene. Alle kommuner må få tilbake faglig kompetente miljøvernledere.
• Det må innføres forbud mot inngrep i våtmarker, som myrer og fjæreområder. Dette er sårbare naturtyper og våre viktigste karbonlagre. De hindrer flom, renser vann og er levested for mange truede arter.
• Skogvernet som nå går med sneglefart, må forseres kraftig. Norge bør vurdere EUs anbefaling om plukkhogst i stedet for flatehogst. Det vil tjene klima, biomangfold, rekreasjonsinteresser og menneskelig trivsel.