Denne våren legger regjeringa fram Nasjonal transportplan 2025–2036. I den anledning har BKA gitt ut et hefte med artikler om samferdsel. Den overdrevne satsinga på motorveier må bremses og nedskaleres. Veksten i biltrafikken kan ikke fortsette, mener Besteforeldrene. Jernbanetilbudet må i stedet bli mye bedre enn dagens.
BKA-lederen har fått den nye rapporten i hendene.
BKA-leder Linda Parr har brukt juledagene til å lese gjennom de nær 20 artiklene i heftet, og låter vel. – Det er både spennende og lettlest. Jeg synes vi har dekket mange aktuelle spørsmål og har fått med oss en rekke interessante bidragsytere, både medlemmer og andre. Oppgaven nå blir å nå ut til flere enn våre egne. Vi må utfordre og prøve å inspirere særlig yngre politikere, til å tenke nytt og framtidsretta om samferdsel. Det har alt for lenge vært bare «vei, vei» og «fly, fly», som det står i heftet.
Linda Parr synes særlig godt om den innledende artikkelen, som redaktørene har kalt «En bærekraftig visjon». – Den setter tonen, og gjør på en veldig grei måte rede for hva Besteforeldrenes klimaaksjon står for. Vi lever i en tid som krever et helt annet fokus på bruk av energi og arealer i tillegg til utslipp.
Lokallagene i BKA får rapporten tilsendt. Kan også bestilles HER.
En bærekraftig visjon for norsk samferdsel
Skal vi ha en troverdig transportpolitikk med lav miljøbelastning, kommer vi ikke utenom en satsing på moderne, dobbeltsporete baneløsninger. Ny infrastruktur for fjerntog, regiontog, lokaltog og lettbaner må bygges. Det er også mulig og nødvendig å effektivisere og forbedre flere av de baneløsningene vi har i dag.
Det som ikke er mulig og holdbart, er å fortsette med massiv satsing på overdimensjonerte høyhastighets motorveier – med prognoser om en stadig økende veitrafikk – i den tro at miljø- og klimaproblemene er løst bare vi får elektrifisert bilparken eller får den over på hydrogen og biodrivstoff.
Til våren legger regjeringen frem Nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036. Men den fører oss ikke mot, men bort fra klimamålene, sier direktøren for Transportøkonomisk institutt i et intervju med Energi og Klima oktober 2023. Det kan knapt kalles en plan, sier han, men er basert på en ren framskriving av eksiterende trender, ikke en visjon av en ønsket utvikling.
Nytenking må til
Rask innfasing av elbiler samt storstilt bruk av biodrivstoff er hovedvirkemidler for klimapolitikk i samferdselssektoren. Og vi er selvfølgelig enig i at elbiler må erstatte fossilbiler. Samtidig må det erkjennes at også elbiler bruker mye energi, binder store mengder ikke-fornybare ressurser, tar like mye plass og produserer like mye svevestøv og mikroplast som andre biler.
Biodrivstoff fra palmeolje og soya ødelegger regnskog og konkurrerer med matproduksjon. Skal det produseres fra nordisk skogsvirke, er det klimanøytralt bare i et meget langsiktig perspektiv.
Luftfarten er en elefant i rommet. Her er det et problem at offisiell klimastatistikk for flyutslipp er misvisende. Realiteten er ikke 2,5 % av norske utslipp, slik SSB opererer med, men trolig over 10 %. Vår klare melding er at dagens massetransport med fly ikke kan fortsette.
Norge med sin lange kyst og sine mange fjorder med spredt bosetting vil være avhengig av maritim transport. Særlig for gods kan dette være fordelaktig, med lavt energiforbruk per tonn-km. Når vi får denne transporten over på elektrisitet og grønt hydrogen (fortrinnsvis produsert lokalt), vil det være en viktig del av et bærekraftig transportsystem.
Grunnleggende prinsipper
Det må tenkes mer helhetlig og økologisk. Vi har en global klimakrise som kan bli irreversibel, med dramatiske følger for våre barnebarn og deres livsvilkår. Vi har også en naturkrise med omfattende tap av biologisk mangfold. Vi må ta innover oss at menneskets fotavtrykk på jorda er blitt altfor stort. Vi bruker for mye energi og for mange ressurser og legger igjen for mye utslipp og avfall i luft, jord og vann.
Besteforeldrenes klimaaksjon mener fire prinsipper må legges til grunn ved planlegging av ny infrastruktur for transport:
- Minst mulig utslipp/forurensing
- Høyest mulig energieffektivitet
- Minst mulig arealbruk
- Minst mulig bruk av ikke fornybare ressurser
Alle analyser viser at jernbanen kommer klart best ut i en slik sammenheng. I EU står jernbanen for 0,5 % av transportrelaterte klimagassutslipp, samtidig som transportytelsen er 7,8 % av persontransporten og 18.7 % av godstransporten.
Besteforeldrenes klimaaksjon er ikke «imot veier», om noen skulle tro det. Gode, trygge bruksveier er nødvendige i vårt langstrakte land. Men vi må forstå at nye og raskere veier utløser mer trafikk og genererer behov for, og krav om, enda flere og bredere veier. Med tilfredshet registrerer vi at Samferdselsdepartementet høsten 2023 har gjort endringer i veinormalen, i retning av smalere veier, gjenbruk av eksisterende vei og færre naturinngrep. Det gjenstår likevel å se dette nedfelt i praktiske løsninger og vesentlige justeringer av de mange og svært miljøskadelige motorveiene som er i kjømda.
Halfdan Wiik og Alf Engdal (redaktører)