Vi trenger mer elektrisk kraft, i bøtter og spann. Det rare er, at norske myndigheter vil subsidiere megastore batterifabrikker, som kan bli utkonkurrert av Kina, mens vi forsømmer å utnytte det vi som land har de beste naturlige forutsetninger for: en mer effektiv utnytting av eksisterende vannkraft. Hvor blir det av nytenkningen!
Fra Besteforeldrenes klimaaksjon er både Gro Nylander og Even Bakke opptatt av dette. Den første er velkjent aktivist og fødselslege, den andre pensjonert industrileder. Begge ivrer for det de kaller «oppoverfosser» eller pumpekraftverk, som det egentlig heter, og begge har skrevet innlegg om det i Klassekampen. Du kan lese dem her:
Oppoverfosser: en lavthengende frukt
Gro Nylander, Klassekampen 9. januar
Regjeringen har opprettet Klimautvalg 2050. Utvalget anbefaler stopp i all leting etter mer olje/gass, samt en nedfasingsplan, og at kraft fra land til oljeinstallasjoner bør unngås.
Mange av oss trakk et lettelsens sukk: Endelig! Men hva gjør så regjeringen? Jo, den går mot sitt eget Klimautvalg: 47 nye letelisenser etter olje/gass deles ut. Landstrøm fra Finnmark skal elektrifisere oljeanlegget på Melkøya. Hva vil egentlig regjeringen?
Hva med å plukke en lavthengende energi-frukt? Vi er heldige her til lands, med verdens reneste energi fra cirka 2000 vannkraftverk. Hva med å øke vannkraften ved å bygge ut pumpekraftverk?
Slik fungerer de: Når et fossefall har produsert strøm pumpes vannet opp igjen til vannmagasinene. Så slippes det ut ved behov. Slik kan man produsere strøm om og om igjen med samme vann. For godt til å være sant? Nei da!
Oppoverpumpingen krever noe mer energi enn vannet produserer når det slippes ut igjen. Kan det bli gevinst av slikt? Ja, fordi vannverkene kjøper billig overskuddsstrøm, for eksempel fra Danmark. Der har de mye vind og mange vindmøller, som sammen med sol i dag står for 59 prosent av landets energi. Men de mangler lagringskapasitet når det blåser mye. Norge, derimot, har halvparten av Europas kapasitet for lagring av energi i våre vannmagasiner. Når de fylles ved å bruke billig strøm til å pumpe opp vann, og så selger fossekraften når prisen er høy, vil det kunne gi store inntekter. Bare sørg for å bevare hjemfallsretten, så det gagner hele folket, ikke utenlandske investorer.
Det er lønnsomt å bygge ut pumpekraftverk i Norge. Det vil kreve investeringer – men bare en ørliten brøkdel av oljesubsidiene. Ifølge Sintef (2022) vil pumpekraftverk «være svært lønnsomt, og bidra til å utjevne strømprisene». Det krever ingen flere fosser i rør, og bare beskjedne inngrep i naturen.
Klimaforskere ga nylig beskjed om at det ikke lenger er mulig å holde global oppvarming under 1,5 grader. Mennesker og dyr lider allerede. Sammen med store deler av «folk flest» plages jeg av uro for etterslekten – og verden. Som bekymret bestemor ber jeg om svar på:
- Når starter utbyggingen av pumpekraftverk?
- Hvorfor subsidierer Stortinget overflødige milliarder til den døende oljenæringen, i steder for å bruke midlene på omstilling til grønn energi? Barnas klima er vår sak!
Pumpekraftverk – bør Norge følge etter?
Even Bakke, Klassekampen 7. februar
Gro Nylander etterlyser norske pumpekraftverk i Klassekampen (9. januar). Norge har en – stort sett ubrukt – mulighet til storstilt batterikapasitet i form av pumpeverk. Nyttig for oss selv og for Europa.
Som ingeniør med mange år i ABB innen bærekraft og energi, balansert med økonomi og miljøforbedring, vil jeg dele noen erfaringer fra fjellandet Sveits. Landet har mange pumpeverk, med en kapasitet på rundt 3500 MW, cirka ti prosent av Norges vannkraftkapasitet. Et stort pumpeverk åpnet i Valais i 2022. Det aleine har batterikapasitet til å lade 400.000 elbiler.
Metoden er enkel og velprøvd. Sveitsiske kraftstasjoner med pumpeverk kjøper grønn overskuddsstrøm, for eksempel fra vindmøller i flate naboland. Der mangler de lagringskapasitet. Derfor selges slik strøm svært billig. Når en «nedover-foss» har produsert strøm samles vannet i en nedre dam. Når den er full snus «elven» i løpet av ti minutter ved hjelp av en gigantisk ventil. Importert billigenergi brukes da til å pumpe vannet opp igjen til øvre reservoar. Ved økt strømpris eller -behov slippes vannet ned igjen og skaper ny strøm.
Norge har mange kraftverk med oppdemmede vannmagasiner egnet til pumpeverk. Storbritannia, Tyskland og Danmark produserer mye vind- og solstrøm. Norge kjøper allerede slik grønn billigstrøm. Den bør brukes i pumpeverk. Investeringen er relativt beskjeden, og naturen påvirkes lite.
Norge trenger mye strøm for å bli karbonnøytral i 2050. Vind og sol er viktig. Problemet er ujevn produksjon. Vi trenger storskala pumpeverk for å utjevne både produksjon og priser.
Det fremstår underlig at bygging av megabatterifabrikker i Norge subsidieres, enda det vil bli umulig å konkurrere med kinesisk batteriproduksjon. «Oppoverfosser» vil derimot lønne seg økonomisk og skape mange arbeidsplasser. Svar fra beslutningstagere som Energidepartementet, Statkraft og Norges vassdrags- og energidirektorat etterlyses. Når kommer storskala utbygging av pumpeverk på dagsordenen?
Prinsippskisse pumpekraftverk