Et flertall av nordmenn synes 700.000 kroner i året eller et lavere beløp er det de trenger for å kunne leve fullt ut slik de ønsker. Det viser en ny Norsk Monitor-undersøkelse fra Ipsos. Vi har snakket med professor emeritus Ottar Hellevik, statsviter og lykkeforsker, og spurt hva dette kan fortelle om vår vilje til å leve mer bærekraftig?
Ottar Hellevik har studert nordmenns verdier og holdninger gjennom et langt forskerliv. Siden 1985 har han drevet med intervjuprosjektet Norsk Monitor, der er utvalg med 3-4000 personer over 15 år, annethvert år, nye hver gang, er stilt spørsmål om hvor lykkelige de føler seg og hvor fornøyde de er med egen tilværelse. Ettersom mange av de samme spørsmåla går igjen, kan undersøkelsen fortelle mye om bevegelser i befolkninga – mot blant annet mer materialistiske eller idealistiske verdier – og et sterkere eller svakere miljøengasjement.
– Når det gjelder årets undersøkelse har spørsmålet om nødvendig lønn vært stilt siden 2003, forteller Hellevik. I siste runde, der intervjuingen begynte etter valget høsten 2023 og ble avsluttet i januar i år, var det 7 prosent som ikke svarte. Blant de som krysset av for et av de oppgitte beløpene mellom 200.000 og 1.000.000, valgte 60 prosent en inntekt på 700.000 eller lavere. Kravet til inntekt har økt over tid, i 2003 var det 66 prosent som mente 400.000 eller lavere var tilstrekkelig.
– 700 000 kroner er omtrent gjennomsnittsinntekta i Norge i dag. Mange tjener sjølsagt mindre enn dette. Er du overraska over at kravene ikke er større – i det vi ofte ser på som en individualistisk og materialistisk tid?
– Mange har faktisk lavere krav, det er 16 prosent som oppgir 400.000 eller mindre. Svarene viser at store anskaffelser og høyt forbruk ikke inngår i det som flertallet av de intervjuede tenker på som et tilfredsstillende liv. I Norge har da også de fleste etter hvert skaffet seg det meste av det som anses som nødvendige goder. For eksempel er det over 90 prosent i Monitor som oppgir at de har oppvaskmaskin i husholdningen. Over 60 prosent sier at de ikke savner materielle goder for å leve et tilfresstillende liv. Min konklusjon er derfor: Det vi kaller idealistiske verdier, ønsker om et liv med sosialt samvær, kultur og naturopplevelser, står sterkere enn materialistiske verdier i befolkningen.
– Tilsvarende spørsmål stilt i USA ga helt andre resultater – rundt fem millioner kroner. Hva forteller dette om det norske samfunnet?
– En viktig forskjell fra det amerikanske samfunnet er den godt utbygde norske velferdsstaten. En trenger ikke som i USA ha en solid økonomi for å være sikret god utdanning for barna eller helsetjenester når det trengs. I USA er høy inntekt viktig som statussymbol og tegn på suksess i livet. I Norge er inntekt for de fleste et middel til å realisere andre mål, og ikke et mål i seg selv.
– Når du ser på perioden fra 1985 til i dag – hva vil du si er de mest interessante utviklingstrekk når det gjelder verdier og holdninger i den norske befolkninga?
– Hovedtendensen har vært en utvikling bort fra tradisjonelle verdier mot større åpenhet for endring og nye løsninger, det vi kaller moderne verdier. For eksempel har andelen som sier de tror på Gud falt og andelen som ønsker full likestilling mellom kjønnene økt. Når det gjelder materialisme versus idealisme har det vært skiftende tendenser i ulike perioder, noe som blant annet har sammenheng med den økonomiske utviklingen. Miljøvern er en av verdiene som befinner seg på den idealistiske siden. Oppslutningen om denne verdien har også variert, blant annet som en reaksjon på dramatiske hendinger når det gjelder klima og miljø.
– Og hva betyr dette for oss som engasjerer oss i organisasjoner som Besteforeldrenes klimaaksjon? «Videre forbruksvekst må erstattes av nøkternhet og ressurssparing», står det i vår formålsparagraf. Nytter det å jobbe for slike idealistiske mål, mener du?
– En skulle tro at en slik målsetting harmonerer godt med norske verdier. Det som vil kunne spille negativt inn på støtten i befolkningen, er økonomiske nedgangstider og usikkerhet for framtida. Noe som selvsagt også har stor betydning, er hvordan faktiske hendelser påvirker hvor alvorlig klimaproblemene oppfattes å være. Hvilken tillit miljøbevegelsen har i befolkningen og hvor godt den argumenterer for sin sak vil også ha betydning. Utsagnet «Jeg støtter miljøvernorganisasjoner» mente 30 prosent at stemte meget godt og 28 prosent nokså godt i 1989. Fire år etter sank andelene til i 12 og 22 prosent, og holdt seg rundt dette nivået fram til 2017. Da økte tilliten igjen, og ligger i 2023 på 20 og 25 prosent.
Ottar Hellevik mener at miljøengasjerte besteforeldre har en jobb å gjøre når det gjelder å påvirke barn og barnebarns verdisyn. – De yngste er i dag de som ifølge Monitor ligger lengst over mot den materialistiske siden når vi ser på gjennomsnittet for aldersgruppene, Et viktig argument er at en idealistisk verdiorientering ikke bare er bra for miljøet, men også øker sjansene for å få et tilfredsstillende og lykkelig liv.
—————————————————–
Du kan lese mer her:
Hellevik, O. (2008). Jakten på den norske lykken. Norsk Monitor 1985-2007. Oslo: Universitetsforlaget.
Hellevik, O. og Hellevik, T. (2021). Hvorfor ser færre unge lyst på livet? Utviklingen for opplevd livskvalitet blant ungdom og yngre voksne i Norge. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning. 2-2: 104-128.