Et nytt BKA-landsmøte er over. Disse møtene er noe for seg selv – fordi Besteforeldrenes klimaaksjon er noe for seg selv. Det som begynte som et opprop for å vekke og varsle, er vokst til en sann bevegelse, – «beruset av uegennytte», slik filosofen Jon Elster engang uttrykte det. Entusiasmen er en undervurdert kraft i samfunnet!
2024! – at vi er kommet helt hit er jo ganske ubegripelig. Det er hele 18 år siden jeg tok initiativet til det som skulle bli dagens BKA. Jeg tenker på det lille barnet som fikk meg til å handle. Hun er ikke et barn lenger. Dessverre, hadde jeg nær sagt …
Sjøl er jeg også blitt eldre. Den gangen hadde jeg levd i 21 570 dager. Nå er det blitt 28 150. I mellomtida har jeg mista min livskamerat, og måttet lære meg å leve uten den man ikke kan leve foruten. Det har jeg ennå ikke lært.
Men arbeidet med BKA gir mening og glede. ikke minst gleden ved å bli kjent med så mange flotte, tenksomme, ansvarsbevisste, talentfulle og morsomme eldre mennesker. Og oppleve at det kommer nye til, hele tida. Denne helga i Oslo var det over hundre av oss. Er det rart man blir rørt!
På det to dagers lange møtet har vi blant annet diskutert BKAs etter hvert ganske omfattende handlingsplan. Spørsmålet er: Hvordan skal vi bruke kreftene og klare å overbevise opinionen, og presse våre politikere til å vise lederskap?
Det er en viktig debatt. Men jeg må også innrømme, at for meg kan det lett bli for mye av akkurat dette. Jeg er ikke så glad i planer, jeg vil heller ha handling! Jeg vil at BKA skal dyrke evnen til å gripe dagen og handle raskt og spontant når det gjelder. Jeg vil ha flere røde hatter, flere steder, oftere!
Mange av oss husker Otto Martens. Han gikk bort for snart fem år siden, 91 år gammel. Det var et privilegium å bli kjent med ham. Allerede i 2006 starta han vårt første lokallag, i Trondheim. Det er fortsatt vårt mest vitale og kreative lag.
I 2012, da vi forlot Framtiden i våre hender-familien og bestemte oss for å gå over på egen kjøl, var Otto 100 % med. Men, sa han; han ville ikke ha noen ny organisasjon, – han insisterte på at BKA skal være en aksjon!
Mange frivillige organisasjoner ender opp som små sjølgående byråkratier. Med svak grunnplanaktivitet. Et hode uten kropp, der den opprinnelige folkelige aktivisme er blitt overtatt av en frivillighets-elite.
Men derfor er jeg også sikker på at Otto hadde smilt bredt om han kunne sett BKA nå. På vårt beste, som på Arendalsuka, i aksjon mot Wisting, for vern av Jødahls-myra, – en mangfoldig gruppe aktivister, i sol og regn, utrolig gode i møte med folk. Passe mjuke og passe fast i fisken, tydelig i vår motstand og alltid åpne for dialog.
«Kjenner jeg er skikkelig glad i denne gjengen», var det en som skreiv i en kommentar på nettsida.
Dette kan ikke understrekes nok, tror jeg. BKA bidrar også med kunnskaper, og det skal vi selvfølgelig fortsette med. Men vårt viktigste bidrag i klimakampen er den klare verdiorienterte profil og appell til følelsene, vår troverdighet som seniorer – sammen med måten vi opptrer på, med synlighet, tilstedeværelse og humør.
Og nettopp slik, i denne tydelige og frimodige besteforeldreaktivist-rolla, er det at vi vekker begeistring hos barn og unge. Hilsenene vi fikk denne landsmøtehelga, fra Natur og Ungdom og Miljøagentene, varmet mer enn noe annet!
Og hadde de vært fluer på veggen under festmiddagen lørdag kveld, tror jeg faktisk de unge ville likt det de så der, også: en uhøytidelig gjeng eldre mennesker, muntre og sjølironiske, avslappet og oppfinnsomme og med en veldig hyggelig tone. Kuult, – ville de kanskje sagt.
Tilbake i den politiske hverdagen kan det for noen av oss være en overvinnelse å ta på bøttehatten og gå ut med knyttet neve. Vi gjør det likevel, med stolthet! Rødt er kjærlighetens og lidenskapens farge. Rødt står for vilje og pågangsmot og kampvilje. Du stopper opp for rødt.
Vi veit at global temperatur stiger fortere og farligere enn noen gang tidligere. Våre barnebarn går en særdeles vanskelig framtid i møte om vi ikke klarer å stoppe og snu denne utviklinga. Derfor må vi ut i gatene. Og inn i korridorene. De grå panterne! Med hatter og bannere, sanger og krav! Være der det gjelder, når det gjelder! Vi er concerned grandparents. Engasjerte og bekymra. Moralsk forplikta til å si fra. Men også til å tro at det nytter!
Det gjelder bare å holde ut. Slik vi har gjort så langt. En lærer og ungdomsbokforfatter fra Harstad, Tore Elias Hoel, skrev en gang et dikt som handler om dét:
ORD OM Å HOLDE UT
Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er også mange & amerikanske.
Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp hundre ord om å tro på at alt er mulig.
Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.
Norske grå pantere på Karl Johans gate.
Kjærleik gjer livet lettare.
Alle som viser kjærleik,
gjer gode ting
som lever vidare i andre sitt hjarte.
Takk for en nydelig påminnelse av hva BKA er og skal være fra den som fikk ballen til å rulle for 18 år siden. Uten Halfdan, ingen BKA.
Ja, det blir ofte som han Paulus sa til menigheten: Hold ut!
Likeså å påvirke med små drypp inntil de har kommet på det sjøl, for da er det plutselig rett! Her siste drypp på baksida i lokalavisa vår:
Miljøbevegelsen kjemper den viktigste kampen!
Historikeren som guida oss opp Akerselva’s begynnende industri før BKA’s landsmøte forleden, avslutta med at nå er det dere som kjemper den viktigste kampen. Fagforeninger må fortsatt styrkes, men i dag gjelder det mest å få redusert den globale oppvarminga og alt som følger med den. Hva må til for at Rådhusplassen fylles som på Stadion, når miljøorganisasjoner og politiske parti som fronter klima og natur, har stand?
spør medlem i BKA/Besteforeldrenes klimaaksjon.
Takk Halfdan for at du tok initiativet til BKA!
Flotte ord, Halfdan! Takk for at du fortsetter å inspirere oss!!